SV-politiker Attia Mirza-Mehmood, arkitekten bak forslaget, mener tiltaket kan bidra til å nå personer som ellers ikke oppsøker hjelpeapparatet.
Alle de 59 representantene i Oslo bystyre stemte for den nye handlingsplanen «Fra frykt til frihet». Samtidig fikk SV gjennomslag for å inkludere Endringsagentene, et nasjonalt kompetanseprogram utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Programmet skal gi ressurspersoner i frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og lokalmiljøer verktøy til å forebygge og håndtere blant annet negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner.
Vil bygge bro mellom hjelpeapparatet og lokalmiljøene
SVs Attia Mirza-Mehmood beskriver vedtaket som et viktig gjennomslag.
– Det jeg mener gjør Endringsagentene spesielt viktig, er at programmet bygger bro mellom hjelpeapparatet og lokalmiljøene, sier hun til Utrop.
Hun peker på at mange som lever med negativ sosial kontroll eller vold i nære relasjoner ikke nødvendigvis oppsøker offentlige tjenester.
– Noen er redde, andre mangler tillit til systemet, og mange vet ikke hvilke rettigheter eller hjelpetilbud som finnes, sier Mirza-Mehmood.
Ifølge henne handler programmet ikke bare om informasjon, men om å gi mennesker handlingskompetanse til å skape endring i egne miljøer.
Skal vi lykkes med forebygging, må vi også styrke menneskene som allerede har tillit i miljøene vi ønsker å nå
– Skal vi lykkes med forebygging, må vi ikke bare styrke tjenestene. Vi må også styrke menneskene som allerede har tillit i miljøene vi ønsker å nå, sier hun.
De senere årene har flere offentlige utredninger pekt på behovet for bedre forebygging, tidligere avdekking og styrket samarbeid mellom ulike tjenester.
Kritisk til byrådet
Selv om handlingsplanen fikk bred støtte, mener Mirza-Mehmood at Oslo kunne gått enda lenger.
Hun reagerer på at 31 tilleggsforslag fra de rødgrønne partiene ble stemt ned av Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
– For SV var det særlig viktig å styrke innsatsen mot digital vold, forbedre oppfølgingen av barn som lever med vold, sikre tydeligere ansvar, måling og rapportering på gjennomføringen av tiltakene, og styrke samarbeidet mellom tjenestene som møter utsatte familier, sier hun.
Partiet ønsket også sterkere satsing på forebyggende arbeid rettet mot gutter og menn, bedre oppfølging av anbefalingene fra Partnerdrapsutvalget og mer systematisk arbeid med voldsutøvere.
– Vold forebygges ikke bare ved å hjelpe de utsatte. Vi må også bli bedre til å stoppe volden før den skjer, sier Mirza-Mehmood.
Mener tillit er nøkkelen
Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er blant utfordringene den nye handlingsplanen skal møte.
Mirza-Mehmood, som tidligere har arbeidet med krisehjelp for kvinner og unge jenter og er rådgiver innen mangfoldsspørsmål, mener tillit er avgjørende dersom kommunen skal nå fram til personer som ikke tør å søke hjelp.
– Mange som lever med negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold er redde for konsekvensene av å be om hjelp. Noen frykter familien. Andre frykter å bli utstøtt fra sitt miljø. Mange er usikre på om de vil bli trodd, sier hun.
Hun mener kommunen må være til stede der folk faktisk er.
– I skolene, på fritidsklubbene, i frivilligheten, i tros- og livssynssamfunnene og i lokalmiljøene, sier hun.
Ifølge SV-politikeren er Endringsagentene et eksempel på hvordan forebygging kan skje gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og personer som allerede har tillit i ulike miljøer.
– Ingen skal måtte stå alene med vold, frykt eller kontroll. Målet må være at hjelpen når fram før situasjonen blir akutt, og at terskelen for å be om hjelp blir lavere, sier Mirza-Mehmood.
Bygger videre på tidligere SV-forslag
Bakgrunnen for gjennomslaget går tilbake til 2024, da SV fremmet det private forslaget «Ikke én til», som inneholdt 11 konkrete tiltak mot vold i nære relasjoner og krav om å revidere kommunens daværende handlingsplan fra 2014.
Flere av forslagene fra den gang er nå tatt inn i den nye planen «Fra frykt til frihet», ifølge Mirza-Mehmood.
Hun mener vedtaket viser at langsiktig politisk arbeid kan gi resultater, men understreker samtidig at kampen mot vold, overgrep og negativ sosial kontroll langt fra er over.
