Foto: Privat
I en tid preget av krig i Europa, økende geopolitisk spenning, ekstremvær og usikkerhet om fremtiden, har beredskap blitt et sentralt tema i norsk samfunnsdebatt. Staten styrker Forsvaret, kommunene oppdaterer sine kriseplaner, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle husholdninger skal kunne klare seg selv i minst én uke ved en krise.
Men beredskap handler om mer enn strømbrudd, matlagre og militær sikkerhet, mener Parviz Salimi, SV-politiker og styremedlem i Integreringsrådet og Flerkulturelt utvalg i Buskerud fylkeskommune.
– Hvis vi begrenser beredskap til kun å handle om krig, naturkatastrofer og tekniske kriser, overser vi noe helt avgjørende: menneskene og fellesskapet, sier han.
Erfaringene som har formet Norge
De siste tiårene har Norge blitt testet av flere alvorlige kriser.
Terrorangrepene 22. juli 2011, koronapandemien, ekstremvær som Hans, raset i Gjerdrum, krigen i Ukraina og den økte flyktningtilstrømningen til Europa har alle satt beredskapssystemene på prøve.
Mange av disse hendelsene har ført til omfattende evalueringer av norsk beredskap. Gjennomgående peker rapportene på at tillit mellom myndigheter og befolkning er en av Norges største styrker i krisetider.
Salimi mener dette perspektivet fortsatt får for lite oppmerksomhet.
– Kriser handler ikke bare om infrastruktur og materiell. De handler også om hvordan mennesker reagerer på frykt, usikkerhet og press. Da blir sosial tillit og samhold avgjørende, sier han.
– Fellesskapet ga trygghet under krigen
Salimi vet hva han snakker om. Han vokste opp med erfaringer fra krig og konflikt.
Som flyktning i Irak under krigen mellom Iran og Irak opplevde han både vold, frykt og diskriminering.
– Det var en tid preget av uro og usikkerhet. Mange av oss opplevde trakassering og diskriminering. Men samtidig opplevde vi også noe annet: solidaritet, omsorg og tillit fra vanlige mennesker rundt oss, forteller han.
Han mener disse erfaringene har lært ham en viktig lekse om samfunnets motstandskraft.
– Midt i krigen erfarte jeg at menneskelig fellesskap kan gi trygghet selv under de vanskeligste forhold. Det er en erfaring jeg tar med meg når vi snakker om beredskap i Norge i dag.
Forskning peker på tillit som en nøkkelfaktor
Norge ligger år etter år i verdenstoppen når det gjelder sosial tillit.
Ifølge Verdens verdiundersøkelse (World Values Survey) og OECD har Norge et av verdens høyeste nivåer av tillit mellom mennesker og til offentlige institusjoner. Forskning viser at slike samfunn håndterer kriser bedre enn samfunn med høy grad av mistillit.
Under koronapandemien viste flere norske og internasjonale studier at befolkningens tillit til myndighetene bidro til høy etterlevelse av smittevernråd og vaksinasjonsprogrammer.
Forskningsinstituttet Institutt for samfunnsforskning har også pekt på at sosial tillit er en viktig del av samfunnets motstandskraft i møte med kriser.
Frykt kan skape splittelser
Salimi advarer samtidig mot at kriser kan føre til økt mistenkeliggjøring av minoritetsgrupper.
Han viser blant annet til erfaringene etter terrorangrepene 22. juli.
– Mange mennesker med minoritetsbakgrunn opplevde økt mistenkeliggjøring, diskriminering og trakassering. Når frykt får dominere, er det ofte uskyldige grupper som rammes. Det skaper avstand og mistillit, sier han.
Han mener et samfunn med sterke sosiale skillelinjer står dårligere rustet når nye kriser oppstår.
– Ett samfunn med lav tillit står svakere når neste krise rammer.
Viktig informasjon må nå alle
Et sentralt spørsmål i beredskapsarbeidet er hvordan myndighetene når hele befolkningen med kritisk informasjon.
Norge har i dag innbyggere med bakgrunn fra over 200 land, og flere hundre språk er representert i befolkningen.
Under pandemien erfarte både kommuner og helsemyndigheter at informasjon ikke alltid nådde alle grupper like effektivt. Flere rapporter pekte på språkbarrierer, ulik tilgang til informasjon og behovet for bedre dialog med minoritetsmiljøer.
Salimi mener dette viser hvorfor inkludering må være en del av beredskapen.
– Hva skjer dersom viktig informasjon ikke når alle? Dersom mennesker ikke forstår myndighetenes råd eller ikke stoler på avsenderen? Da svekkes samfunnets evne til å håndtere kriser.
Mangfold som beredskapsressurs
Ifølge Salimi må flerkulturelle miljøer i større grad involveres i beredskapsarbeidet.
– Minoritetsmiljøer må ikke bare ses som mottakere av informasjon. De må være deltakere i planlegging, dialog og løsninger. Beredskapen blir sterkere når hele befolkningen er med, sier han.
Han mener mangfold kan være en styrke i krisetider.
– Mangfold er ikke en svakhet. Riktig brukt er det en ressurs som kan bidra til bedre kommunikasjon, bredere nettverk og sterkere lokalsamfunn.
Matsikkerhet er også beredskap
Samtidig understreker Salimi at sosial beredskap ikke kan erstatte den materielle beredskapen.
Norge er blant landene i Europa med lavest selvforsyningsgrad av mat. Ifølge Landbruksdirektoratet ligger den norske selvforsyningsgraden på rundt 40 prosent når importert kraftfôr regnes med.
Både Totalberedskapskommisjonen og flere fagmiljøer har de siste årene advart om sårbare internasjonale forsyningslinjer og behovet for økt nasjonal matproduksjon.
– Norge må ha robuste beredskapslagre, sikre forsyningslinjer og et tett samarbeid mellom stat, kommuner og landbruket. Norske bønder er en sentral del av vår matsikkerhet, sier Salimi.
Den viktigste beredskapen
For SV-politikeren handler beredskap til syvende og sist om mer enn utstyr og planer.
Han mener samfunnets viktigste ressurs er tilliten mellom mennesker.
– Den viktigste beredskapen er kanskje et samfunn der mennesker stoler på hverandre.
Han mener norske myndigheter bør tenke bredere når de snakker om beredskap.
– Beredskap handler ikke bare om å være rustet for krig eller naturkatastrofer. Det handler om å bygge et robust samfunn der mennesker føler tilhørighet, trygghet og ansvar for hverandre. Når krisen kommer, er det fellesskapet som avgjør hvor sterkt vi står.
Og han avslutter med et budskap han mener bør stå sentralt i all beredskapsplanlegging:
– Ekte beredskap planlegger ikke bare for hendelsen. Den planlegger for hele befolkningen.
Fakta: Hva er totalberedskap?
- Totalberedskap er samspillet mellom sivile og militære ressurser i møte med kriser og krig.
- Totalberedskapskommisjonen leverte i 2023 en omfattende rapport om hvordan Norge kan styrke samfunnets motstandskraft.
- Kommisjonen fremhever tillit, frivillighet, lokalsamfunn og befolkningens deltakelse som sentrale faktorer for god beredskap.
- DSB anbefaler at alle husholdninger har nok mat, vann og nødvendige forsyninger til å klare seg i minst én uke ved en krise.
