Det norske kvinnelandslagets historiske VM-prestasjoner har utløst en folkefest få kunne forutse. Millioner har fulgt kampene, norske flagg har preget gater og torg, og mange har beskrevet en følelse av nasjonalt samhold som går på tvers av bakgrunn, religion og etnisitet.
Samtidig har mesterskapet utløst en bred debatt om hva norskhet og tilhørighet egentlig betyr. De siste dagene har Utrop publisert flere innlegg fra samfunnsdebattanter som tolker den sterke fellesskapsfølelsen ulikt.
Nå går filosof, ph.d., kaptein og feltimam i Forsvarets tros- og livssynskorps Farhan Shah inn i debatten. Han mener fotballen viser hvor sterkt et fellesskap kan oppleves – men advarer mot å trekke forhastede konklusjoner om hva det sier om samfunnet.
– Det norske landslagets prestasjon er en historisk bragd. Den har skapt en sjelden kollektiv begeistring og hatt en samlende kraft. I slike øyeblikk suspenderes gamle grensedragninger, og mennesker som ellers plasseres på hver sin side av imaginære skiller, samles gjerne i et felles vi, sier Shah til Utrop.
Følger opp debatten om norskhet
Shahs analyse kommer etter at Utrop de siste dagene har publisert flere innlegg om landslagets betydning for fellesskapet.
Samfunnsdebattant Heshwar Kevlar fortalte at han under VM-feiringen opplevde en sterkere følelse av tilhørighet enn noen gang tidligere, og sa at han «nesten hadde glemt» sin kurdiske bakgrunn mens hele landet jublet sammen.
Rødt-politiker Sofia Rana svarte senere at hun unnet Kevlar denne opplevelsen, men advarte mot å tro at fotballgleden betyr at rasisme og utenforskap er blitt borte. Hun viste blant annet til at flere personer med minoritetsbakgrunn samtidig ble utsatt for rasistisk hets på sosiale medier.
Shah mener de to perspektivene ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre.
Landslaget som et felles ideal
Ifølge Shah skjer det noe grunnleggende med mennesker når en hel nasjon samler seg rundt en felles opplevelse.
Han beskriver landslaget som et kollektivt ideal – et bilde av den nasjonen mennesker ønsker å være en del av.
– Seieren blir noe mer enn spillernes seier. Den oppleves som vår seier. Gjennom laget speiler fellesskapet seg i et idealisert bilde av seg selv: frimodig, inkluderende, samlet og grenseløst, sier han.
Shah mener denne formen for identifikasjon har en reell sosial betydning. Den kan bryte ned barrierer mellom mennesker som ellers opplever avstand og skape en opplevelse av fellesskap på tvers av etablerte skillelinjer.
Samtidig understreker han at slike øyeblikk er følelsesstyrte – og derfor også sårbare.
Advarer mot betinget inkludering
Shah mener den nasjonale begeistringen også kan skjule underliggende spenninger.
Han peker på at mennesker med minoritetsbakgrunn ofte løftes frem som symboler på et moderne og inkluderende Norge, men stiller spørsmål ved om denne anerkjennelsen alltid er ubetinget.
– Mennesker med minoritetsbakgrunn kan omfavnes som symboler på nasjonens åpenhet og toleranse. Men denne omfavnelsen kan være preget av en narsissistisk asymmetri, sier han.
Ifølge Shah blir minoriteter ikke nødvendigvis anerkjent fullt ut på egne premisser, men fordi de passer inn i fortellingen om Norge som et tolerant samfunn.
– Den andre ønskes velkommen så lenge den andre kan inngå i fortellingen majoriteten ønsker å fortelle om seg selv. Forskjellen tolereres så lenge den fremstår harmonisk, lojal og representativ for nasjonens fortelling.
– Den virkelige testen kommer etter VM
Shah mener derfor at den viktigste prøven på hvor inkluderende Norge faktisk er, først kommer når mesterskapet er over.
– Når affektene og hysteriet kjølner, svekkes også den kollektive identifikasjonen. Da kan forsvarsmekanismer som splitting og projeksjon igjen tre frem, sier han.
Han frykter at grupper som under VM-feiringen ble omfavnet som en naturlig del av fellesskapet, igjen kan bli fremstilt som et problem når den kollektive begeistringen avtar.
– Det som i den nasjonale ekstasen ble kalt grenseløst mangfold, kan i normaliteten igjen beskrives som et problem, en belastning eller en trussel.
Ifølge Shah er det derfor ikke under folkefesten man kan måle hvor inkluderende et samfunn er.
– Det er når normaliteten vender tilbake, at det virkelige arbeidet begynner. Da må vi spørre hvilke former for fellesskap som overlever ekstasen, hvem som fortsatt får tilhøre norskheten, og hvilke gamle grenser, projeksjoner og fantasier som igjen trer frem.
Lang erfaring som samfunnsdebattant
Farhan Shah har doktorgrad i filosofi og er kaptein og feltimam i Forsvarets tros- og livssynskorps. Han har i en årrekke deltatt i den offentlige samtalen om radikalisering, politisk vold, identitet, demokrati og religion, og har skrevet en rekke fagartikler og kronikker om disse temaene.
Med sitt innlegg tilfører han et filosofisk perspektiv til en debatt som de siste dagene har preget både sosiale medier og den offentlige samtalen: Om landslagets historiske VM-suksess bare skapte et øyeblikk av samhold – eller om den også kan føre til et mer varig og inkluderende fellesskap.
