Foto: Hilde M. J. Bager
– Den delen av innvandringen som politikerne oftest vil stramme inn på, er allerede kraftig redusert, skriver Lars Østby i en kronikk i Aftenposten.
Østby er deltidspensjonert seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB). Med utgangspunkt i statistikk publisert 30. juni argumenterer han for at den politiske debatten om strengere innvandringspolitikk i liten grad gjenspeiler hvor kraftig flere former for innvandring allerede har falt.
Tallene viser blant annet at drøyt 1.000 personer kom gjennom familieinnvandring til flyktninger i 2025. Det var under halvparten av nivået i 2023 og 2024 og, ifølge SSBs publiserte artikkel, det laveste antallet siden 1996.
Samtidig understreker SSB nå på nettsidene sine at det er oppdaget feil i datagrunnlaget for artiklene som Østby viser til.
SSB har merket de to sentrale artiklene som ligger til grunn for tallene, «Færre nyankomne flyktninger i 2025» og «Laveste arbeidsinnvandring på 20 år», med varsel om feil i datagrunnlaget.
Byrået opplyser at det arbeider med å rette feilene. Det er foreløpig ikke opplyst hvilke tall som er berørt, eller hvor store utslag rettingen vil gi.
Langt flere flyktninger – langt færre familietilknyttede
Ved inngangen til 2026 bodde det rundt 340.500 personer med flyktningbakgrunn i Norge. For 20 år siden var tallet rundt 117.000.
Likevel viser de foreløpig publiserte tallene at familieinnvandringen til flyktninger har gått kraftig ned. I 2005 kom rundt 6.000 familietilknyttede til flyktninger. I 2025 var tallet drøyt 1.000, selv om det nå bor nesten tre ganger så mange personer med flyktningbakgrunn i Norge.
Omtrent 350 av de familietilknyttede i 2025 kom gjennom familiegjenforening, mens nærmere 700 kom gjennom familieetablering med en flyktning som allerede bodde i Norge.
– Forholdsmessig er familieinnvandringen til flyktninger en tidel av nivået for 20 år siden, skriver Østby på Facebook.
Han mener utviklingen viser at innvandringspolitikken allerede er blitt betydelig strammere.
Få fikk ordinær beskyttelse
Ifølge SSBs foreløpige tall hadde 650 personer som var blitt innvilget asyl, sitt første bosettingsår i Norge i 2025. Det var det laveste antallet siden 1997. I tillegg ble 660 kvoteflyktninger bosatt, det laveste antallet siden 2008.
Stortinget har vedtatt en kvote på bare 100 overføringsflyktninger i 2026.
Ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse utgjør en langt større gruppe. SSB oppgir at 11.700 ukrainske flyktninger med slik beskyttelse hadde sitt første bosettingsår i Norge i 2025. Ordningen skiller seg fra ordinær asylbehandling ved at beskyttelsen gis på grunnlag av gruppetilhørighet, uten en individuell vurdering av hver enkelt søkers beskyttelsesbehov.
Når ukrainerne holdes utenfor, var summen av ordinære flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger rundt 2.300 personer i 2025, ifølge Østbys beregning.
Også arbeidsinnvandringen har falt
Nedgangen gjelder ikke bare flyktninger. Ifølge SSB innvandret rundt 41.000 ikke-nordiske statsborgere til Norge i 2025. Av disse kom 10.500 på grunn av arbeid, det laveste nivået siden 2005.
Nesten 13.000 kom av familiære årsaker, mens knapt 3.000 kom for å studere. Blant familieinnvandrerne var det personer som kom til arbeidsinnvandrere, flyktninger, andre innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn.
SSB skriver at arbeidsinnvandringen fra land utenfor Norden har gått ned gjennom flere år. I perioden etter EUs utvidelse i 2004 kom det i enkelte år mer enn 20.000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge.
Østby mener de foreløpige tallene samlet viser at innvandringen, når ukrainere med kollektiv beskyttelse holdes utenfor, er lavere enn på mange år.
Mener enkeltsaker preger debatten
Familieinnvandring til personer som kom som enslige mindreårige flyktninger, har fått stor politisk oppmerksomhet. Debatten har blant annet vært preget av saker der foreldre og mange søsken skal ha kommet til Norge gjennom familiegjenforening.
Østby mener slike saker gir et skjevt bilde av omfanget.
En tidligere SSB-analyse viser at rundt 9.400 personer som kom som enslige mindreårige flyktninger mellom 1996 og 2020, var bosatt i Norge ved inngangen til 2025. Til sammen var det registrert rundt 4.500 familieinnvandringer knyttet til denne gruppen.
Omtrent ni prosent av de enslige mindreårige ble gjenforent med én eller begge foreldrene. Det utgjorde rundt 1.200 foreldre gjennom nærmere 30 år. De største gruppene familieinnvandrere var søsken og ektefeller.
Østby peker på at mange av de tidligere enslige mindreårige nå er voksne. De eldste nærmer seg 50 år, og familieinnvandring til gruppen omfatter derfor også ektefeller til voksne som har etablert familie.
– Så få personer betyr at en innstramming får minimal effekt, mener han.
Flere innstramminger på kort tid
Debatten kommer etter flere politiske grep og forslag på innvandrings- og integreringsfeltet. Underholdskravet ved familieinnvandring ble fra februar 2025 hevet fra 2,7 til 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Det har også kommet forslag om en ny integreringserklæring og om å erstatte introduksjonsstønaden for nyankomne flyktninger med en behovsprøvd integreringsstønad. Sistnevnte forslag har vært på høring.
Østby mener strengere regler ikke automatisk vil gi bedre integrering. Han peker blant annet på at høye inntektskrav kan presse nyankomne til å prioritere kortvarige og tilfeldige jobber fremfor utdanning og kvalifisering.
Han avviser ikke at Norge har integreringsutfordringer, særlig knyttet til sysselsetting. Men han mener årsakene er mer sammensatte enn at flyktninger mangler vilje til å arbeide.
Etterlyser tydeligere begrunnelse
Østby mener politikerne må forklare hvilke konkrete problemer nye innstramminger skal løse, særlig når asylankomstene, kvoten for overføringsflyktninger og familieinnvandringen til flyktninger allerede ligger på svært lave nivåer.
– Er dette tiden for å stramme inn på innvandringen fordi den i flere tiår har vært høyere enn det flertallet nå ønsker den skulle ha vært? spør han.
Hans eget svar er nei. Han mener ytterligere innstramminger først og fremst vil gjøre livet vanskeligere for mennesker som allerede bor i Norge, samtidig som strenge regler for familieinnvandring kan gjøre landet mindre attraktivt for arbeidskraft Norge trenger.
Redaksjonell merknad: Saken bør derfor ikke publiseres uten at forbeholdet kommer tydelig frem. Tallene bør kontrolleres på nytt når SSB har publisert korrigert statistikk.
Forslag til bildetekst:
Lars Østby mener de lave tallene for asyl, kvoteflyktninger og familieinnvandring utfordrer begrunnelsen for nye innstramminger. SSB har samtidig varslet at det er oppdaget feil i deler av datagrunnlaget. Foto: [fotograf/kilde]
