– Muslimske trossamfunn er viktige ressurser for å bekjempe diskriminering, hat mot skeive og rasisme. Det finnes store menneskelige ressurser som hver dag jobber mot ekstremistiske krefter i samfunnet, sier Faruk Terzic til Aftenposten.
Terzic er imam og leder forsknings- og rådgivningskomiteen i Muslimsk Dialognettverk (MDN). Han reagerer på et forslag fra Unge Venstre om å knytte deler av statsstøtten til strengere krav om demokrati, kvinnerepresentasjon og synet på likekjønnede ekteskap.
Utspillet kom etter angrepet mot en Pride-feiring i Berlin, som tysk politi etterforsker som islamistisk terror. Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci mener muslimske trossamfunn ikke har tatt et tydelig nok oppgjør etter dette angrepet og terroren mot London Pub i Oslo i 2022.
– Etter terrorangrepet ved London Pub og nå i Berlin har oppgjøret fra islamske trossamfunn vært tannløst, sier Svendsen-Yagci til Aftenposten.
Vil stille tre krav
Unge Venstre vil at trossamfunn som mottar offentlig støtte, skal ha demokratisk valgte ledere, kvinner representert i styrende organer og åpne for likekjønnede ekteskap.
Svendsen-Yagci mener religiøse miljøer som ikke godtar homofile ekteskap, bidrar til å holde skeive utenfor fellesskapet. Han hevder at ingen muslimske trossamfunn i Norge i dag åpner for likekjønnede ekteskap eller samliv.
– Når trossamfunn ekskluderer homofile, er Unge Venstres svar at statsstøtten kuttes, sier han.
Unge Venstre-lederen mener det er på tide at norske politikere stiller strengere krav til muslimske trossamfunn. Samtidig skal kravene, ifølge ungdomspartiet, gjelde alle tros- og livssynssamfunn – ikke bare muslimske.
– Hatet kommer fra isolerte miljøer
Terzic avviser at muslimske trossamfunn generelt kan gjøres ansvarlige for islamistiske terrorhandlinger. Han mener ekstremister misbruker islam og at radikaliseringen i stor grad skjer utenfor de etablerte moskeene.
– Vi jobber med dette hele tiden. Ekstremisme og hat kommer ikke fra moskeen. Det kommer fra internett og isolerte grupperinger, sier han.
Terzic mener Unge Venstres forslag rammer feil aktører. Moskeer og muslimske organisasjoner er blant miljøene myndighetene og sivilsamfunnet trenger å samarbeide med for å forebygge radikalisering, diskriminering og hat, argumenterer han.
– Man skal ikke straffe dem som kan være viktige samarbeidspartnere i samfunnet, og som jobber mot homofobi, diskriminering, rasisme og islamofobi, sier han.
Han beskriver derfor forslaget som lite konstruktivt.
Dialog med skeive før og etter terroren
Terzic viser til at Muslimsk Dialognettverk og andre religiøse miljøer var involvert i arbeidet med LHBT-tematikk allerede før angrepet mot London Pub og Per på hjørnet 25. juni 2022.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hadde før terrorangrepet besluttet å sette forholdet mellom religion og LHBT på dagsordenen. Etter angrepet ble arbeidet mer presserende, og religiøse ledere, skeive organisasjoner og skeive troende ble invitert til en lengre dialogprosess.
Deltakerne møttes over fire dager og diskuterte blant annet kjønn, seksualitet, religiøs lære, diskriminering og opplevelsen av utrygghet. I en felles uttalelse understreket de at både trosmiljøer og skeive har vært mål for terror i Norge.
De forpliktet seg til å stå opp for hverandre ved angrep og til ikke å la dehumaniserende språk passere uten motstand.
Samtidig skjulte ikke dialogen den grunnleggende uenigheten. Uttalelsen presiserte at samarbeidet ikke innebar at religiøse tradisjoner hadde endret sitt teologiske syn på ekteskapet, eller at skeive skulle slutte å utfordre religiøs lære og praksis.
Reell uenighet om skeives plass
Konflikten handler dermed ikke bare om hvor tydelig muslimske trossamfunn fordømmer terror. Den handler også om hvilken plass skeive skal ha i religiøse fellesskap, og om staten skal bruke tilskuddsordningen til å presse fram teologiske endringer.
Unge Venstre mener retten til statsstøtte må veies opp mot skeives rett til likeverd og inkludering. Muslimsk Dialognettverk mener på sin side at støtteordningen ikke bør brukes til å straffe trossamfunn som følger en tradisjonell religiøs lære, så lenge de respekterer norsk lov og arbeider mot vold, hat og diskriminering.
Terzics svar innebærer ikke at alle norske moskeer åpner for likekjønnede forhold eller religiøse vigsler. Han argumenterer i stedet for at uenighet om teologi ikke må forveksles med støtte til ekstremisme eller terror.
Dagens lov åpner for å nekte støtte
Norske myndigheter kan allerede nekte eller avkorte statsstøtten til tros- og livssynssamfunn i alvorlige saker. Ifølge Barne- og familiedepartementets veileder til trossamfunnsloven kan støtte nektes dersom et samfunn utøver eller oppfordrer til vold, tvang eller trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller krenker andres rettigheter og friheter.
Reglene gjelder alle tros- og livssynssamfunn, også Den norske kirke.
Fra 2026 må samfunn som mottar statstilskudd, dessuten forplikte seg til å arbeide for minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organer. Minstekravet for støtte er samtidig hevet fra 50 til 100 tilskuddstellende medlemmer.
Unge Venstres krav om kvinnerepresentasjon ligger derfor delvis nær en utvikling som allerede er satt i gang. Forslaget om likekjønnede ekteskap går derimot klart lenger enn dagens lov.
Religiøse vigslere kan si nei
Etter ekteskapsloven kan en vigsler i et trossamfunn uttrykkelig nekte å vie et par dersom brudefolkene er av samme kjønn. Den samme adgangen gjelder dersom en av partene er skilt og den tidligere ektefellen fortsatt lever.
Det betyr at religiøs motstand mot å gjennomføre likekjønnede vigsler ikke i seg selv er et lovbrudd eller et grunnlag for å miste støtte etter dagens regler.
Dersom Unge Venstres forslag skal innføres, må Stortinget derfor enten endre lovverket eller gjøre retten til støtte avhengig av strengere vilkår enn dem som gjelder i dag. Et slikt krav må også praktiseres likt overfor muslimske, kristne, jødiske og andre trossamfunn for ikke å komme i konflikt med prinsippet om likebehandling.
Nær 200 000 registrerte medlemmer
Ifølge Aftenpostens gjennomgang har muslimske trossamfunn mottatt i underkant av 1,3 milliarder kroner i statlig støtte de siste fem årene.
SSB registrerte 197.390 medlemmer i muslimske trossamfunn i 2025. Tallet omfatter bare personer som står på medlemslistene, og er derfor ikke et presist mål på hvor mange muslimer som bor i Norge.
Tilskuddet beregnes per medlem og skal omtrent tilsvare statens og kommunenes støtte til Den norske kirke per medlem. Satsen for 2026 er 1.611 kroner.
Frp støtter debatten
Fremskrittspartiet har uttrykt støtte til at Unge Venstre løfter spørsmålet. Stortingsrepresentant Silje Hjemdal etterlyser samtidig svar fra moderpartiet Venstre og de øvrige stortingspartiene.
Frp går selv lenger og mener tros- og livssynssamfunn som hovedregel bør finansieres av sine egne medlemmer. Partiet framholder samtidig at konkrete lovbrudd som vold, tvang, trusler og negativ sosial kontroll skal møtes med norsk lov, ikke bare med reduksjoner i tilskuddet.
For Terzic er faren at en støttepolitikk rettet mot muslimske trossamfunn kan svekke tilliten og samarbeidet med nettopp de miljøene som forsøker å motarbeide ekstremisme.
– Ekstremister misbruker islam. Løsningen er ikke å svekke moskeene og organisasjonene som arbeider mot dem, mener han.
