Å sende innvandrere tilbake til landet de kommer fra?

Dublin-konvensjonen betyr at færre asylsøknader behandles i Norge. Det betyr også at Norge kan utvise utlendinger ved grensen og sende dem tilbake til det landet de først har søkt asyl hos.

Dublin-konvensjonen regulerer hvilket land som er ansvarlig for behandling av en asylsøknad. Dublin-samarbeidet var opprinnelig en del av Schengen-samarbeidet, men er senere blitt skilt ut derfra. Dublin-konvensjonen skal kompensere for bortfallet av personkontroll på indre grenser.

17 land inngår i Dublin-samarbeidet
I tillegg til Norge og Island, deltar alle EU-landene i Dublin-samarbeidet. Dette utgjør til sammen 17 land. Storbritannia og Irland, som ikke er med i Schengen, er også med i Dublin-samarbeidet.

Sikre behandling og forhindre asylshopping
Formålet med Dublin-konvensjonen er å motvirke at asylsøkere blir henvist fram og tilbake mellom stater uten å få søknaden realitetsbehandlet. Dublin-konvensjonen skal også motvirke såkalt asylshopping, det vil si at samme person søker asyl i land etter land. Utgangspunktet er at kun ett av landene i Dublin-samarbeidet skal realitetsbehandle asylsøknaden.

Grunnlaget
Dublin-konvensjonen setter opp regler om hvilket land som har ansvaret for en asylsøker. Et medlemsland vil kunne få ansvaret dersom det tidligere har gitt oppholdstillatelse til nære familiemedlemmer av asylsøkeren. Videre vil det landet som en asylsøker har reist ulovlig inn i, kunne få ansvar for å behandle en asylsøknad. Dersom det er utstedt visum eller oppholdstillatelse, vil som regel utstederlandet ha ansvaret dersom det fremmes en søknad om asyl.

Bakgrunnen for at Norge ber et annet land om å behandle en asylsøknad, er som regel at dette landet har utstedt visum til personen, eller at personen har fremmet en asylsøknad i dette landet tidligere.

Fått aksept
Fra januar til og med september 2002 har Norge fått aksept for at et annet land er ansvarlig for å behandle asylsøknaden i 3284 saker. Ca. 25 prosent av asylsøkerne som kommer til Norge blir sendt til realitetsbehandling i et annet Dublin-land. Det er Tyskland som har akseptert å ta tilbake eller overta flest asylsøkere. Deretter følger Sverige, Finland og Østerrike. Norge har i samme periode akseptert å ta tilbake eller overta 534 asylsøkere fra et annet Dublin-land.