6 av 10 elever med innvandringsbakgrunn fullfører videregående

0Shares

Dette viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Elever med innvandringsbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svensk eller dansk landbakgrunn.

Det var litt over 2 300 elever med innvandringsbakgrunn i grunnkurs i videregående opplæring i 1994 og vel 2 800 i 1997. Dette utgjorde en elevandel på henholdsvis 4 og 5 prosent. I gjennomsnitt hadde 56 prosent av 1994-elevene med innvandringsbakgrunn fullført videregående opplæring etter fem år. 39 prosent hadde avbrutt utdanningen. For 1997-elevene med innvandringsbakgrunn, var avbruttandelen 37 prosent. I begge elevkullene var det en dårligere gjennomstrømning sammenlignet med hele elevmassen.

Elevene med landbakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia) hadde den høyeste gjennomføringsandelen, med 65 prosent for 1994-kullet og 64 prosent for 1997-kullet.

Elever fra Afrika kommer dårligst ut i 1994-kullet med en fullføringsandel på 39 prosent. De bruker også lang tid på utdanningen da 11 prosent fortsatt var i videregående opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs.

Gjennomsnittet for elevene med innvandringsbakgrunn var 6 prosent og for alle elever i samme kull 4 prosent. Forholdet var noe annerledes for de som startet på grunnkurs for første gang i 1997. Her var bare 6 prosent av elevene fra Afrika fortsatt i videregående opplæring i 2002, og fullføringsandelen var på 49 prosent.

Jentene med innvandringsbakgrunn hadde også bedre resultat enn guttene. Mens noe over 30 prosent av jentene i begge elevkullene avbrøt videregående opplæring, var tilsvarende tall for guttene over 40.

Det var de samme forskjellene i gjennomstrømningen mellom elevene på allmennfaglige studieretninger og yrkesfaglige studieretninger for elever med innvandrerbakgrunn, som for elevmassen totalt.

64 prosent av 1994-elevene med innvandringsbakgrunn fullførte allmennfaglige studieretninger og 70 prosent av 1997-elevene i løpet av fem år. For yrkesfaglige studieretninger var tilsvarende andeler 41 prosent for begge elevkullene. Det er en forbedring for gjennomstrømningsresultatet i de allmennfaglige studieretningene, men resultatet er likevel dårligere enn gjennomsnittet for alle elevene.