— I motsetning til skrekkoppslag fra flerkulturelle ungdomsmiljøer, er det gledelig å kunne rapportere om et lavt konfliktnivå og sterke vennskapsbånd. Ungdommene la mest vekt på likhet, samtidig som de både tolererer og verdsetter forskjeller uten å insistere på klare grenser, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som er forsker ved NOVA, skriver Dagsavisen.
Ungdommenes kompetanse kom til uttrykk i form av omfattende hilsningsritualer, språklig fellesrepertoar — og musikk med innvandrerbakgrunn på klubbens diskotek.
— Kvinnesynet er kanskje ikke det beste i rap’en, men den reflekterer over dagliglivet til ungdommer med forskjellig bakgrunn, og tar opp viktige temaer som rasisme, forholdet til politiet, sex og dop. Det er ikke for ingenting noen kaller det for reality-rap, sier Vestel.
— De som snakker mest og høyest om integrering, er de samme som snakker i termer som «oss» og «dem». Men likhet og felles identitet skapes gjennom å dele oppvekst. Det er storsamfunnet rundt som henger etter — og skaper hindringer i arbeidslivet og på utesteder.
— Klubbener er beklageligvis nedlagt, i likhet med flere klubber i Groruddalen. Hvis det er noe som er kortsiktig i en bydel med en stor andel innvandrere, er det å legge ned møteplasser for unge under 18 år, advarer Viggo Vestel.
