Jobbsøking er flaskehals

0Shares

Selv om svært få mener at de har opplevd å bli diskriminert i arbeidssituasjonen, har mange har hatt slike opplevelser i forbindelse med jobbsøking.

Ansatte i kunnskapsbedrifter (universitet og høyskole) rapporterer derimot om høyere grad av diskriminering ved arbeidsplassen, i form av å ikke bli invitert til deltakelse i konferanser, artikkelskriving, prosjekter, styreverv, faggrupper, etc.

Ved arbeidsplasser innen produksjon og service finner vi ikke samme element av opplevd tilsidesetting som kan assosieres med diskriminering.

– Vi har diskutert resultatene med oppdragsgiver, og fått forståelse av at dette er en del av kulturen som rammer nordmenn så vel som utlendinger ved slike arbeidsplasser.Vi har derfor vært forsiktige med å knytte slike opplevelser sammen med etnisk opprinnelse, sier Berge.

Mange må gå inn i arbeidslivet på et langt lavere kompetansenivå enn deres faglige utgangspunkt skulle tilsi. For noen er språk en barriere som må overvinnes for å oppnå jobb på opprinnelig kompetansenivå, men lagt fra for alle. Mange er tilfreds med å få en jobb, og legger mindre vekt på om dette samsvarer med kompetansenivå. Det er vårt inntrykk at den enkeltes bakgrunn spiller en vesentlig rolle her, eks. personer som kommer fra områder preget av krig og uro verdsetter (ytrings)friheten i Norge høyere enn å kunne arbeide innen eget fagområde / kompetansenivå. De som har annen bakgrunn for å komme hit (giftermål, studenter, til dels familiegjenforening), virker mer oppsatt på å få anledning til å bruke sin opprinnelige kompetanse, og desto mer frustrert når dette ikke lar seg gjøre.

Mange har startet i jobber langt under kompetansenivå, og jobbet seg oppover. Deres opplevelse er at terskelen inn i arbeidslivet er relativ lav i ”lavstatus-yrker”, eller som en av informantene, IT-ingeniør, sa: ”Det var ingen problem å få jobb i et gatekjøkken, men etter at jeg hadde lært språket, ”fornorsket” mine fagkunnskaper, og videreutdannet meg innen mitt fagområde ble det stadig verre, og nesten umulig å få jobb på mitt kompetansenivå”.

Proporsjonalt med at norskkunnskapene øker, øker evne og mulighet til å eksponere egne fagkunnskap. Da oppleves det ofte at norske kollegaer føler jobbene truet, eks. ved interne opprykk, nye prosjekt, eller andre interne konkurransesituasjoner.

Alle betrakter innvandrere i norsk arbeidsliv som en ressurs, og mener at innvandrere, som har fått jobb, er villige til å jobbe mer enn nordmenn for å bevise sin dyktighet, og for å bekrefte for samfunnet at de er kommet hit for å bygge opp et nytt liv, ikke for å ligge det norske samfunnet til byrde.