– Historieforfalskning fra Brennpunkt

Et minnestein foran krigsofrenes gravlund i Srebrenica. Byen ble i juli 1995 tatt av bosnisk-serbiske styrker og over 8000 bosniske muslimer mistet livet i det som både EU og FN har beskrevet som en av de verste krigsforbryterhandlinger i Europa siden annen verdenskrig.
Foto: wikipedia.org.
Tirsdagens Brennpunkt-dokumentar om hendelsene i Srebrenica i 1995 har skapt sterke reaksjoner i bosniermiljøet. Brennpunkt-journalist Ola Flyum avviser kritikken og sier han har sitt på det tørre.
0Shares

Tirsdagens episode av dokumentarserien Brennpunkt, under overskriften “Byen som kunne ofres”, har skapt sterke reaksjoner blant norsk-bosniere, som hevder NRK-dokumentaren har gjort flere faktafeil og redigert materialet på en ensidig måte. 
Byttehandel
Ifølge dokumentarmaterialen skal rundt 5000 menn fra Srebrenica og omkringliggende områder ha fått militær trening under krigsforbrytertiltalte Naser Oric og angrepet nære serbiske landsbyer, noe som skal ha skapt hat mot den muslimske enklaven og bidratt til at de bosnisk-serbiske hevnet seg da Srebrenica falt sommeren 1995 til Ratko Mladics bosnisk-serbiske hær. Cirka 8000 bosnisk-muslimske menn skal ha blitt henrettet i dagene etter erobringen av byen. 
Videre hevdes det Bosnias president Alija Izetbegovic samme år valgte å gå inn i en politisk hestehandel og ofret Srebrenica. Byen skulle ikke forsvares mot at NATO skulle bombe serbiske mål, samtidig som to andre småbyer rundt Sarajevo skulle falle under muslimsk kontroll etter fredsforhandlingene. 
Eks-lederen for serberne i Bosnia, Radovan Karadzic, som for tiden sitter i arrest i Haag anklaget for krigsforbrytelser, uttalte til Brennpunkt at den bosniske presidenten ønsket en byttehandel.
– Noe offisielt forslag til et bytte av drabantbyene rundt Sarajevo til gjengjeld for de tre enklavene forekom aldri. Men muslimske representanter og medlemmer av det internasjonale samfunnet hintet om dette ved flere anledninger, sa han til tv-programmet via sin advokat.
Forfalskning
Norsk-bosniske Lejla Sokolovic Indjic kom hit som krigsflyktning, og sier seg forferdet over dokumentaren. 
– Filmen benekter etter en psykologisk oppskriftsmodell folkemordet som faktisk skjedde i Srebrenica. Vi ser melkekvitteringer som blir vist som bevis for granathandel, avskårne klipp blir tatt ut fra kontekst og behandlet som bevismateriale og uttalelser blir klippet og brukt for å konstruere argumentasjonen om bosniske muslimer som krigsforbrytere og forrædere. Faktabruken er så uprofesjonell at det nesten blir latterlig.
Nå har hun og andre norsk-bosniere tatt initiativ med å lage Facebook-gruppen “Brennpunkt: Norges skam”, som kommer med hardhendt kritikk av programmet.
– Brennpunkt er vel ikke helt kjent for å vise de mest uvurderlige dokumentarene, men man kan vel si at det kanskje har toppet seg med sensasjonalismens lek denne gang.

Kunnskapsløst

Lederen i den norsk-bosniske studentforeningen Stecak, Dzenana Brkic, kaller Brennpunkt-dokumentaren for et dårlig håndverk.

– For å forstå seg på krigen i Bosnia-Hercegovina så må man ha både gode historiekunnskaper og kjennskap til de sosiopolitiske forhold som førte til oppløsningen av det tidligere Jugoslavia og dannelsen av staten Bosnia-Hercegovina. I Norge i dag er det dessverre mye kunnskapsløshet, generalisering og dårlig journalistikk når det kommer ti dette, noe som NRK-dokumentaren “Byen som kunne ofres” er et eksempel på.

Latterlig: Norsk-bosniske Lejla Sokolovic Indjic hevder Brennpunkt-programmet på tirsdag om hendelsene i Srebrenica er faktaforfalskning. Foto: facebook.com.
Foto : facebook.com

Ifølge Brkic gir Brennpunkt et forvrengt bilde av krigen ved å likestille alle partene som deltok i konflikten.

Brennpunkt-journalist Ola Flyum, skjønner de sterke reaksjonene på tirsdagens avslørende dokumentar om Srebrenica, men avviser kontant at han skal ha tatt serbernes parti. Foto: facebook.com.
Foto : facebook.com

– Faren av å gjøre dette er at man på denne måten prøver å rettferdiggjøre forbrytelser ved å vise at “alle er skyldige- derfor er det ingen som er skyldig”. Ethvert forsøk på å relativisere historisk ondskap er farlig, fordi det har vist seg at ingen samfunn, innkludert Norge, er immun mot hat. Fremstillinger av krigen bør baseres på fakta og god argumentasjon, og ikke slik tilfellet har vært med NRK-dokumentaren, via politiserte og emosjonelle argumenter. Ved å gjøre dette åpner man opp for at enkelte, også i et velstående demokrati som Norge er, begynner å “argumentere” på samme måte. 

Lederen i ungdomsforeningen Stecak, Dzenana Brkic (t.v): NRK-dokumentar om krigen i Bosnia et dårlig og historieløst laget håndverk basert på emosjonell argumentasjon og uten troverdighet.
Foto : Claudio Castello

  
Nøytralitet viktigst
Utrop har også kontaktet Brennpunkt-journalist Ola Flyum. Han benekter enhver påstand om at han og produksjonsteamet har opptrådd som bosnierfiendtlig og pro-serbisk.
– Jeg har dekket konflikter over en årrekke og vet meget godt hvilke faglige kriterier man skal bruke i en slik situasjon. Alt annet ville være presseetisk selvmord. Og samtidig som jeg har full forståelse for folks tap i en krigs- og konfliktsituasjon så handler det å være journalist om nøytralitet, balanse og best mulig faktainnsamling.
Hvordan forholder du deg til at folk har kommet med såpass sterke reaksjoner?
– Jeg ser på det som et bevis for at noen har en veldig propagandistisk versjon av det som skjedde på 90-tallet. Når vi var der nede så måtte vi bruke god tid til researcharbeidet og til å skape gode relasjoner med intervjuobjekter på begge sider. Vi brukte bosnisk-muslimske journalister bevisst for å unngå å bli stemplet som ensidige, og kontaktet folk i Izetbegovics´ næmeste krets, Karadzic gjennom sin advokat og Naser Oric. Sistnevnte valgte jo selv å avstå fra å bli intervjuet.
Flyum og journalistteamet måtte på et tidspunkt ta sterke forholdregler da noen på serbisk side mente de var spioner under et journalistdekke. 
– Som sagt, vår oppgave har vært å fortelle en mest mulig hel historie, rent journalistisk. Så får Haag ta seg av å dømme krigsforbrytere.