Hvorfor sprenge seg i lufta for fedrelandet?

Religiøs identitet har motivert strid gjennom historien. Her fra et IRA-minnesmerke i Belfast
Foto: Flickr
Hvilken rolle har kristendommen, islam og buddhismen spilt i den historiske utviklingen av nasjonale og universelle identiteter? Det skal en tverrfaglig gruppe i Wien nå forsøke å finne svaret på.
0Shares

Forrige uke samlet 20 eksperter seg for første gang til en tverrfaglig diskusjon om hvilken påvirkning de såkalte «universelle» religionene har hatt på utformingen av folks og nasjoners identitet på ulike kontinenter. Møte fant sted i Wien og markerte starten på det omfattende forskningsprosjektet «Visions in Community» (Viscom).

Målet er å undersøke de tre store religionenes fellesskapstanker i perioden 400-1600 e.Kr.

– Religiøse og etniske konflikter er blant de mest betente i vår samtid. Historien lærer oss at etniske og religiøse identiteter åpenbart kan motivere folk til strid og fremmedfiendtlighet, sier Walter Pohl, som er leder for Institutt for middelalderforskning ved Det østerrikske vitenskapsakademiet (ÖAW) til avisen Die Presse.

Religiøse og etniske konflikter er blant de mest betente i vår samtid.

Nasjon foran religion
Alle de tre «universelle» religionene forkynner fred, selvrefleksjon og et gudfryktig liv.

– Nettopp derfor ønsker vi å undersøke hvordan det har skjedd at de store religionene har forsterket selvbevisstheten til mange små samfunn. Hvordan har disse tre store religionene, som jo baserer sin store geografiske utbredelse på sitt universelle budskap, påvirket dannelsen av samfunn og identiteter? spør Pohl.

Mens det i Europa utviklet seg nasjonalstater, og den kristne identiteten ofte kom i annen rekke etter den nasjonale, hadde islam en annen forståelse av tilhørighet i middelalderen. Kalifen var både politisk og religiøst overhode. Prinsippielt var islam mer tolerant overfor andre trossamfunn som levde på islamsk territorium.

– Innenfor islam følte menneskene tilhørighet til klaner, familier eller stammer, men ikke til store folk, sier Pohl.

Dermed fantes det ikke et syrisk eller irakisk folk på denne tiden, mens tyskere, franskmenn og engelskmenn allerede hadde kommet fram til en klar nasjonal identitet.

Få buddhistiske riker
– I buddhismen, som har som mål å utslette det dennesidige i Nirvana, er det vanskeligere å begrunne herredømme over andre, mener Pohl.

Derfor ble det ikke grunnlagt særlig mange buddhistiske riker. Tibet var ett av dem. 

– Gjennom denne historiske forskningen vil vi forsøke å få en bedre forståelse av dagens konflikter. Det å danne et fellesskap betyr alltid også å avgrense seg fra andre fellesskap. Det som interesserer oss, er hvilke drivkrefter som er i spill her. Vi ønsker for eksempel å finne de innerste beveggrunnene til at en palestiner velger å sprenge seg selv i lufta for fedrelandet og islam, sier Pohl.

Nybrottsarbeidet som nå går i gang skal foregå i flere år fremover og blant annet ta i bruk metoder fra naturvitenskapen, som genteknikk.