HRW anklager Myanmar for å holde rohingyaer i fangeleirer

Fordrevet og hatet: Rohingyaene, kjent som Burmas romfolk, blir fordrevne fra sine hjem ut i internasjonalt farvann, og heller ikke nabolandene vil ta ansvaret for denne gruppen (Foto: Illustrasjon).
Myndighetene i Myanmar holder rundt 130.000 rohingya-muslimer innesperret i det som best kan beskrives som fangeleirer i delstaten Rakhine, ifølge ny rapport.
33Shares

Ifølge Human Rights Watch er det snakk om 24 leirer, der forholdene betegnes som umenneskelige og der rohingyaene verken har tilgang på nok mat eller tilfredsstillende helse- og skoletilbud.

I rapporten «An Open Prison without End: Myanmar’s Mass Detention of Rohingya in Rakhine State» dokumenterer menneskerettsorganisasjonen eksistensen og forholdene i leirene, der medlemmer av den muslimske minoriteten holdes innesperret på ubestemt tid.

– Det er ulevelig her i leiren, sier en mann til HRW.

– Regjeringen i Myanmar har i åtte år internert 130.000 rohingyaer under umenneskelige forhold, avskåret fra hjemmene sine, fra jorda si og fra levebrødet sitt, og uten håp om at ting vil bli bedre, sier Shayna Bauchner, som har forfattet rapporten.

– Regjeringens påstand om at de ikke begår en internasjonal forbrytelse, klinger hult all den tid de ikke kutter piggtråden og gir rohingyaene anledning til å vende hjem med full beskyttelse, sier hun.

Høsten 2017 gjennomførte regjeringsstyrkene i landet en storstilt offensiv i Rakhine, som drev anslagsvis 800.000 rohingyaer på flukt over grensa til Bangladesh. Der lever de fortsatt i overfylte leirer.

Hundrevis av landsbyer ble brent ned og ifølge Human Rights Watch var det i realiteten snakk om etnisk rensing.

FN-granskere har konkludert med at landets øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Myndighetene benyttet volden mot rohingyaene som påskudd for å segregere og sperre inne en befolkning de lenge hadde forsøkt å fjerne fra landet, konstaterer Human Rights Watch.

En FN-ansatt som var stasjonert i Rakhine i 2012, deler den oppfatningen.

– Regjeringens strategi var å tvinge dem inn i et hjørne, sette opp gjerder rundt dem og sperre fienden inne, sier han.

Arbeidet med mer permanente boliger har begynt rett utenfor leirene, men det forsterker inntrykket av segregering og innebærer at rohingyaene ikke får flytte tilbake til hjemlandsbyene sine.

– Dette systemet er permanent. Ingenting kommer til å forandre seg, det er bare ord, sier en rohingya-kvinne.

– Aung San Suu Kyis regjering og de militære har opprettet og opprettholdt undertrykkende forhold i leirene for å gjøre situasjonen ulevelig for rohingyaene, sier Bauchner.

– Andre lands regjeringer og FN må revurdere sin holdning og presse Myanmar til å gi rohingyaene trygghet og frihet, og samtidig stille dem som står bak dette apartheidregimet til ansvar, sier hun.