Foto: Claudio Castello
Rizakos har denne uken vært på Norgesbesøk og talte i dag under en filmsvisning i regi av NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere).
Før han snakket viste man filmen How Much Further. Filmen (bildet) viser situasjonen i Athen i perioden oktober 2011 til februar 2012 for mennesker som har flyktet fra Afghanistan, Somalia og Sudan. Etter flere måneder eller år på flukt strander de i Hellas, hvor de hverken får behandlet sin asylsøknad eller hjelp til livsopphold og innkvartering. Filmen dokumenterer også overgrep og vold mot asylsøkere, og hvordan politiet enten ikke griper inn eller opptrer som overgripere sammen med høyreekstreme grupper som Golden Dawn.
– For meg var det å komme til et mottak i Norge rene paradiset. Her er det helt andre forhold, uttalte “Aduwallah” fra Sudan under filmen.
Ingen investering i asyl
FNs høykommissær for flyktninger i Hellas, Giorgos Tsarbopoulos, forteller i filmen om at den dystre situasjonen skyldes at landet ikke fører en asylpolitikk på “europeisk nivå”.
– Asylsytemet i Hellas, hvis det i det hele tatt finnes, er på sitt beste sterkt neglisjert. Vi har en menneskelig krise i tillegg til en økonomisk krise, fordi flyktningestrømmen er større enn noengang før, og fordi apparatet ikke klare å håndtere alle menneskene som bruker Hellas som transittdestinasjon.
Flyktningen i sentrum
AITIMA har eksistert i fire år, med saksbehandlere fra blant annet Amnesty Internationals greske kontror. Målgruppen er flyktninger, asylsøkere og udokumentere, samtidig som man også driver med humanitært arbeide blant de fattigste og mest rammede av krisen i Athen.
– Vi satser på å gi flyktningene en mer aktiv rolle i organisasjonen enn det som er vanlig. Vi gjør dette fordi vi innser at det er de som vet best om sin egen situasjon, sa AITIMA-lederen Spyros Rizakos.
Organisasjonen bistår blant annet med juridisk og materiell hjelp.
– Særlig fokus har vi på enslige mindreårige, som jo er den mest såbare gruppen blant asylsøkerne.
Vender seg til Norge
Rizakos snakker om enorme behov asylsøkerne og de ulike organisasjone som støtter arbeidet.
– Hvis departementene ikke har midlene tilgjengelige, noe som på grunn av innsparingskuttene dessverre ofte skjer, så får vi ikke inn penger til prosjekter og til å lønne ansatte. Jeg vet om flere som har måttet stenge på dagen fordi de ikke har råd til å betale kontorleien.
I flere prosjekter har AITIMA samarbeidet med NOAS og Rizakos mener andre greske NGOer må gjøre som han har gjort, og vende blikket nordover.
– Vi må i langt større grad samarbeide med de norske organisasjonene, og lære av hvordan det norske asylinstituttet er bygd opp. I Hellas er det politiets oppgave å håndtere alle utlendinger, enten de er innvandrere eller flyktninger. Vi har ikke engang et direktorat som kan drive med et minstemål av informasjonsarbeid, som i Norge.
Et påskudd for å gjøre ingenting
Når Utrop spør om krisen misbrukes til å nedbygge asylsektoren bevisst, trekker han oppgitt på skulderne.
– Asylinstituttet i Hellas er praktisk talt fraværende. Landet har overfor EU lovet å bygge ordentlige mottakssentere, med forsvarlige forhold. Krisen har gjort dette praktisk vanskelig, men samtidig så vil jeg også si meg enig i at krisen brukes ihvertfall som et påskudd for å gjøre ingenting, uttalte han.
