Eritreere i Norge demonstrerte mot regjeringen

Norsk-eriitrere samlet seg i går i regjeringskvartalet etter å ha marsjert fra Østbanehallen opp Karl Johan. Det ble ropt slagord mot regimet i Eritrea og til støtte for demokrati og opposisjonen i landet. 

Utrop intervjuet aktivistene Medhanie H. Zeman og Michele Paganelli noen dager før demonstrasjonen. 

Lukket land
– Hvorfor vil dere demonstrere i regjeringskvartalet? Har dere et budskap til den norske regjeringen? 

– Ja, og det vi vil si til den norske regjeringen, er at de må fordømme diktaturet i Eritrea. Regjeringen må bli mye tydeligere overfor regimet, og de må slutte å gi penger til landet. EU bestemte før nyttår for å gi Eritrea 200 millioner euro i utviklingshjelp. Norge er med på dette. Men EU har ingen kontroll med hvordan disse pengene brukes, sier Michele Paganelli. 

Paganelli er halvt italiensk og flyttet fra Eritrea til Italia for 33 år siden. 

– Hvorfor mener dere at de ikke har kontroll?

– Regimet bestemmer hvor mye informasjon som kommer ut fra landet. Det er f eks slik at ambassadepersonell bare har lov til å bevege seg på hovedgata i Asmara (hovedstaden, red. anm.). De kan ikke bevege seg fritt andre steder i landet. Offisielle utsendinger fra andre land har generelt ikke anledning til å møte andre enn representanter for regjeringen, eller dem regjeringen godkjenner på forhånd, og det er helt utelukket å snakke med opposisjonen. Informasjonen som EU og andre utenfra får, stammer med andre ord direkte eller indirekte fra regjeringen. Derfor er det grunn til å tro at EU ikke gis sjansen til å sjekke selv hvordan pengene blir brukt, svarer Medhanie H. Zeman. 

Zeman representerer Eritrean Peoples' Democratic Party (EDPD) i Norge. Han er styremedlem og leder kontoret for unge medlemmer og har bodd i Norge i ni år. Han forlot landet i 2000 og fortaller at han fra 1991 til 2000 var vitne til brudd på menneskerettightene, hvordan politisk makt ble brukt av regimet for å undertrykke opposisjonelle krefter.

Michele Paganelli mener bakgrunnen for at EU har bestemt seg for å gi mer penger til landet er unionens ønske om å begrense flyktningstrømmen til Europa. EUs logikk er at hvis man kan skape flere jobber til unge i Eritrea, vil færre forlate landet. 

Zeman og Paganelli er også opptatt av det som skjer med eritreiske flyktninger som kommer til Norge og søker asyl.

– En del av dem har ikke id-papirer. De har forlatt landet i all hast, eller de har blitt fratatt dem på veien. Når de kommer hit, sier UDI og andre til dem at de må ha eritreiske id-dokumenter. Når flyktningene forklarer at det er umulig å få tak i. Men myndighetene setter dette som et absolutt krav for å kunne søke om asyl. Det har ført til at nyankomne flyktninger har følt seg presset til å gå til eritreiske representanter her i Norge for å få id-papirer. Av dem blir de presset til å underskrive på papirer der det står at de angrer på at de har forlatt landet, at de ikke burde gjort det osv. Representantene for regimet har dessuten overbevist asylsøkerne om at de må betale en form for skatt til den eritreiske staten før de kan få papirene sine. Mange unge som kommer til Norge, har derfor fått inntrykk av at Norge og andre europeiske regjeringer støtter regimet i Eritrea. Det er helt uakseptabelt at norske myndigheter på denne måten bidrar til å legitimere regimets tvilsomme operasjoner her i Norge. 

Brende tar grep
Det kan imidlertid se ut til at norske myndigheter, mer spesifikt utenriksminister Børge Brende, ikke er helt uimottakelig for argumenter. Noen timer før demonstrasjonen ble holdt, kunne nemlig Dagbladet melde at Børge Brende har gitt klar beskjed til personen som har utgitt seg for å være eritreisk ambassadør i Norge, umiddelbart må legge ned all sin virksomhet. Det var Finansavisen som først brakte nyheten om at Abraham Woldu, som også driver en bar i Oslo, samler inn skatt på vegne av staten Eritrea fra et kontor i tredje etasje nederst på Karl Johan. Dette til tross for at Eritrea ikke har noen ambassade i Norge. 

Paganelli mener at ikke bare EU, men også norske myndigheter og representanter fra f eks Landinfo (utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, red.anm) har hatt et alt for ukritisk forhold til det eritreiske regimet.

– Politikere og andre, f eks fra Landinfo, reiser på besøk til Eritrea, og regimet tar imot dem med åpne armer og viser dem rundt på en offisiell runde der de får se et glansbilde av landet. 

Forfølgelse
Paganelli hevder at rundt 10.000 personer er fengslet i Eritrea i over 350 ulike fengsler over hele landet. Men disse fangene er ikke registrert noe sted. Det eneste som har kommet ut av informasjon om disse fangene, stammer fra fengselsbetjenter som har flyktet fra landet. 

Han er ikke alene om å mene at noe er alvorlig galt i landet. En 500 sider lang FN-rapport som kom i juni i fjor slår fast at det skjer omfattende menneskerettighetsbrudd i Eritrea. I rapporten omtales regimet i landet som “totalitært” og menneskerettighetsbruddene som så omfattende “at det sjelden har vært sett på en slik skala tidligere”. I rapporten anklages regjeringen for systematisk bruk av fengsling, forsvinninger, overvåking og sensur for å skape en vedvarende fryktkultur og knuse all politisk motstand. 

Regimets folk er i Norge
En av organisatorene bak demonstrasjonen i går er aktivist Hilde Workenesh. Hun sier til Utrop at demonstrasjonen ble holdt nettopp for å skape oppmerksomhet om de menneskerettighetsbruddene som FN har dokumentert. Hun anklager Børge Brende for å ville sende folk tilbake til Eritrea og mener det at Norge er i dialog med regimet, er svært problematisk.  

Workenesh er også bekymret fordi det har vist seg at en rekke enkeltpersoner og aktører her i Norge har tett kontakt med og støtter regimet. Hun mener den såkalte ambassaden som ble opprettet nederst på Karl Johan bare er ett av mange eksempler på dette. Alle de ortodokse kirkesamfunnene i Norge bortsett fra to (i Rogaland og Finnmark), samt diverse organisasjoner og foreninger, er andre eksempler på aktører har bånd til regimet, hevder hun. 

Hun viser også til at ungdomsorganisasjonen til regjeringspartiet har hatt arrangementer i Norge for å samle inn penger (se fakisimile av plakat) og at det ofte kreves lojalitet til regimet dersom man ønsker å delta på nasjonale feiringer osv her i Norge.