- Stephen Adom er ny leder av FRI - 03.12.2024
- – Nå er jeg snill med meg selv - 02.12.2024
- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
I et innlegg i den danske avisen Politiken tar Eltahawy (bildet) et kraftig oppgjør med hva hun ser på som en kvinneundertrykkende seksualkultur, ikke bare i hjemlandet Egypt, men også andre steder i verden.
– Troen og oppdragelsen lærte mig, at jeg skulle være avholdende, og ikke ha sex frem til jeg ble gift. Jeg adlydet denne regelen inntil jeg ikke kunne finne noen som hadde lyst til å gifte seg med meg. Så ble jeg utålmodig.
Videre spør hun seg om et manglende narrativ. om hvor er historiene om kvinners seksuelle frustrasjoner og oplevelser.
– Jeg har tilbrakt en stor del av det siste året på bokturne, som brakte meg til 12 forskjellige land, fra Europa, over Nord-Amerika til India.
Åpenhet som viktig
For Eltahawy har det vært viktig å kunne tale åpent med kvinner fra ulike kulturer om deres opplevelser.
– I Nigeria og Pakistan snakket kvinnene, også de muslimske, åpnet om skyldfølelse, skam, selvfornektelse og lyst. De snakket åpent, fordi jeg også snakket åpent.
Les også: Egyptisk parlamentsmedlem krever at kvinnelige universitetsstudenter skal være jomfruer.
“Jomfrukultur” i hele verden
Eltahawy nyanserer med å påpeke at mange andre kulturer og religioner enn hennes foreskriver den form for seksuell avholdenhet, som hun ble indoktrinert med.
– I 2010 underviste jeg på University of Oklahoma. Her fikk jeg vite fra en av mine studenter at hun hadde underskrevet et kyskhetsløfte sammen med sin far, hvor hun lovet å være avholdende fra all seksuell aktivitet frem til hun ble gift. Her har vi en nyttig påminnelse om at jomfrukulten ikke kun finnes i mit fødeland, Egypten, eller i min religion, islam.
Ifølge henne handler frigjøring om å kunne bryten barrierer, og overvinne skyldfølelser knyttet til “ulydighet”
– I mange ikke-vestlige land hånes det å prate om sex som en form “hvit” eller “vestlig” oppførsel. Når sex er tabubelagt og omgitt av taushet, er det de mest sårbare som lider – særlig jenter og seksuelle minoriteter.