EU med taktfaste skritt mot ny asylreform

Onsdag vil EU-parlamentet gi tommel opp for EUs nye asylpakt.
Onsdag vil EU-parlamentet gi tommel opp for EUs nye asylpakt. Også Norge blir berørt av de nye reglene.

EUs asyl- og migrasjonspakt skal blant annet gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.

Onsdag skal pakten opp til endelig votering i EU-parlamentet. Der blir den etter alle solemerker vedtatt, ettersom parlamentet og EUs ministerråd ble enige om de siste detaljene i slutten av desember.

Voksende asylstrøm

Rent formelt skal pakten også endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Da har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Det er første gang EU-landene har greid å bli enige om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er et voksende antall asylankomster; i fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i et EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har tallet på irregulære ankomster økt til anslagsvis 380.000 i fjor. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har gjentatte ganger uttalt at pakten blir et viktig våpen i kampen mot menneskesmugling.

Pakten består av ti ulike deler. Blant dem er også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Solidaritetsmekanismen vil særlig slå inn dersom en ny flyktningkrise oppstår.

Bedre kontroll

Bedre kontroll på hvem som kommer, og raskere retur av dem som ikke har noen rett til å bli, er kjernen i den nye pakten. Reglene i de ulike EU-landene skal både bli likere og mer effektive.

Alle landene, også Norge, blir pålagt å screene alle asylsøkere, med blant annet fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Det blir også innført en egen returgrenseprosedyre, noe som innebærer at asylsøkere ikke får lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylsøknaden er ferdig behandlet.

Også denne regelen gjelder i hele Schengen, som Norge er en del av. Men siden Norge foreløpig ikke har innført en grenseprosedyre, får ikke regelen anvendelse i Norge.

Regjeringen stiller seg for øvrig svært positiv til EUs nye asylpakt.

– Jo bedre Europa greier å samarbeide om asylpolitikken, jo bedre er det for Norge, slo statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet fast overfor NTB da han besøkte Brussel i desember.

Mye gjenstår

Den tidligere Dublin-forordningen om at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

Samtidig skal det skjeles til om en asylsøker har familie i et annet land. Da kan vedkommende bli sendt dit.

Selv om pakten er på god vei til å bli formelt vedtatt, er det fortsatt mye som gjenstår når det gjelder den teknisk gjennomføringen.

Det er heller ingen som helt vet hvordan systemet kommer til å virke i møte med for eksempel en stor flyktningstrøm.

– Røykteppe

Mens mange hyller pakten som «meget balansert», har den også møtt hard kritikk.

Blant annet har politikere på venstresiden kritisert tanken om å sende asylsøkere til såkalte «trygge tredjeland».

Mange har også vært urolige for at regelverket ikke i tilstrekkelig grad sikrer asylsøkernes, især barns, menneskerettigheter på EUs yttergrenser.

Fra den andre siden av det politiske spekteret hagler kritikken om at pakten ikke vil hindre strømmen av flyktninger over EUs porøse grenser.

– Disse mekanismene er bare et røykteppe, sier en fransk ytre høyre-politiker til AFP.

(©NTB)