Stridsspørsmålenen i sharialoven

0Shares

Amina Lawal Kurami fra Nigeria fødte sitt barn utenfor ekteskap, og er dømt til døden ved steining. Nigerias president Olusegun Obasanjo vil ikke gripe inn for å redde småbarnsmoren. Menneskerettighetsgrupper, EU, USA, Amnesty International og flere andre har tatt til orde for å presse Nigeria til å endre dommen.

Flere av delstatene nord i Nigeria har adoptert de muslimske Sharia-lovene. Siden sharia-lovgivningen ble innført for snart to år siden, har utallige mennesker blitt mishandlet i Allahs navn. De straffeformene som nå praktiseres kan være pisk, avhogging av hender og føtter, steining, og andre former for dødsstraff.

Sharialovene er Guds lov og formidlet gjennom Koranen og er uforanderlig. Sharia er ikke bare den religiøse lov, men styrer også alle forhold i samfunns- og privatlivet. Den inndeler menneskets handlinger i fem kategorier: Påbudt; ønskverdig, men ikke påbudt; likegyldig; forkastelig, men ikke forbudt; forbudt.

I begrepet “sharia” er alt innbefattet. Sharia sier hva som er plikter og rettigheter for en muslim, gir anvisninger for tilbedelsesritualer, beskriver lover og regler som gir rettssikkerhet for alle, gir veiledning for atferd og moral, og setter skille mellom rett og galt.

Makthaverne skal ikke ta beslutninger til beste for mennesker (være seg makthaveren selv eller hele folket), men for å håndheve Guds vilje.

Sharia ble systematisert i 8.-9. årh. og videreutviklet i 10.-13. årh. Den gjaldt i alle muslimske land inntil de fleste i slutten av 19. eller inn i 20. århundre innførte en verdslig lovgivning som var påvirket av europeiske forbilder.

Med islamske fundamentalisme som blusset opp siden 1970 er sharia på nytt blitt loven i flere land. I land som har innført muslimske sharia-lover, er alle andre lover underlagt sharia-lovenes begrensninger.

Lova sier f.eks mer om hvordan en muslim bør leve for å oppfylle Guds vilje enn hva den sier om offentlig rett. Oppfyllingen av sharia blir et spørsmål om personlig samvittighet og moral. På et område som strafferett, som jo hører inn under offentleg rett, er loven svært mangelfull, og den forteller heller ikkje hva slags styreform som er den beste for muslimene å leve under.

Et viktig stridsspørsmål er hva for prisipp som er evige og uforanderlige og hvilke prinsipp som er forgjengelige og kan forandres.

Sharia er en slags rammelov. Den er fleksibel og justeres etter tidenes behov og krav. Men, det er regler for hvem som til enhver tid er kvalifisert nok til å tolke denne rammeloven. Denne tolkningen kalles “ijtehad”.

Den sekulære syriske filosofen Sadik al-Azm skildrer i boka “Mot hevdvunne sannheter” hvor fleksibel og tilpasningsdyktig islam som religion har vært opp gjennom historien. Han skriver blant annet: “Islam som en levende, dynamisk tro, som reagerer på vidt forskjellige omstendigheter og raskt skiftende historiske forhold har… vist seg svært forenlig med alle betydelige former for statsdannelser og sosial og økonomisk organisering som menneskehetens historie har frembrakt.”

Stridsspørsmålet handler om hvem som tolker og hvilke politiske mål de har. Nigeria er i utgangspunktet ikke et muslimsk land, men et flerkulturelt samfunn hvor islam står sterkt i nord og kristendommen i sør. I tillegg hører en del av befolkningen fortsatt til tradisjonelle afrikanske religioner. Under Sharia loven tvinges også ikke-muslimer under samme lov.

“Dommen mot Amina Lawal og en tidligere dom mot en annen kvinne, som ble opphevet i vår, er sterkt politisk motivert,” skriver Aftenposten i sin lederartikkel. “Selv sharia-lovene er åpne for fortolkninger, påpeker muslimske jurister. Det er ingen selvfølge at kvinneundertrykkende tolkninger som landsbydomstoler og andre muslimske domstoler i det nordlige Nigeria legger til grunn for sine avgjørelser, er de riktige.”

(Bilde: Amnesty International sin kampanje mot steining)