Fredsprisvinner kjemper for kvinners rettigheter

0Shares

KILDEN møtte Ebadi i mai i år. Her er intervjuet med henne:

Ebadi jobber som advokat i Teheran og underviser i tillegg om kvinners rettigheter på Centre for Women’s Studies på University of Allamh Tabataba’i. Hun har utgitt 11 bøker om menneskerettigheter, en mengde artikler og foredrag gjennom svært mange år.

Som advokat tar Ebadi saker som angår kvinner, flyktninger, barn, ytringsfriheten og menneskerettigheter. – Jeg aksepterer ikke å ta saker for mordere, forteller hun. Men skilsmissesaker tar hun gjerne. – Skilsmisse er mulig for iranske kvinner, men det tar lang tid. En mann kan skille seg uten grunn, men for en kvinne er det veldig vanskelig. Når ekteskap inngås, kan det lages avtaler som er et forsøk på å sikre kvinner. Mannen skriver i såfall under på at kvinnene skal ha en andel av felles eiendom ved skilsmisse. Men hvis mannen ikke er enig i skilsmissen, får kvinnen ingenting. Og hun mister omsorgen for barna, sønnene når de er to år og døtrene når de er syv år.

Men først og fremst er Ebadi kjent for sin innsats for menneskerettigheter – med kjønnsperspektiv. Hun mener at islamsk lov, slik den praktiseres i Iran i dag, begrenser kvinners rettigheter. – Men det er ikke islam som er problemet, forteller Ebadi. – Problemet er en patriarkalsk tolkning av islam. Jeg protesterer heller ikke mot lovgivning basert på islam, men mot islamske domstolers tolkning av lovene.

Ebadi har vært forfulgt på grunn av sitt engasjement og på grunn av sitt kjønn. Hun var Irans første kvinnelige dommer, en stilling hun mistet etter den islamske revolusjonen i 1979 da kvinner ikke lenger kunne inneha slike stillinger. Hun har hatt høyt profilerte saker som har ført til offentlig kritikk, falske beskyldninger, utestengelse fra advokatpraksis og fengselsstraff. For fem år siden representerte hun familien til en knivdrept politiker. I saken kom det opp at offisielle personer og kontorer kunne være involvert, og Ebadi anla sak mot staten for å bevise at Sikkerhetsministeriet hadde godkjent drapet. Hun representerte også familien til en av studentene som ble drept i studentopprøret for fire år siden. Studentene protesterte for politisk frihet, men ble slått voldelig ned av myndighetene. Ebadi førte saken for familien til den drepte studenten og ønsket å ansvarliggjøre myndighetspersonene som hadde godkjent volden mot demonstrantene.

En annen sak Ebadi nylig har ført er et tilfelle der en 11 år gammel jente ble voldtatt og drept av to menn. I Iran får offerets familie utbetalt en sum penger – blodpris – av drapsmennene. Hvis offerets familie forlanger dødsstraff, må de betale blodpris til mordernes familier. Problemet er at blodprisen for kvinner er halvparten av menns. Så jentas familie mottok 70.000 kroner i blodpenger, men de måtte ut med 140.000 til hver av mennenes familie for å få utført henrettelsene. – Slik oppstår det en profittsituasjon når menn dreper kvinner, og kvinnenes familie benytter seg av sin lovfestede rett til å forlange dødsstraff, forteller Ebadi. I saken som Ebadi førte for elleveåringens familie, førte dette til økonomisk ruin. Familien solgte huset og endte opp hjemløse. Jentas far og bror forsøkte å selge hver sin nyre, men ble avvist på grunn av alder og sykdom. Ebadi forsøkte å få staten til å betale mellomlegget mellom kvinner og menns blodpris. Men det endte med at retten gjenopptok saken og frifant de to mennene.

KILDEN møtte Ebadi på hennes kontor i mai. Hun har diplomer for menneskerettighetspriser på veggen, en av dem er norsk – Rafto-prisen. Hun sier at de konservatives kampanje mot henne har roet seg ned, hun har fått støtte for saker i parlamentet og opplever ikke samme politiske press som før. – Kanskje har prisene hjulpet, mener hun.
Og hun har tro på endring, at arbeidet for kvinners rettigheter vil bære frukter.

I likhet med et stort flertall iranere støttet Ebadi reformbevegelsen da den begynte å gjøre seg gjeldende i begynnelsen av nittitallet. Men hun har – også som mange andre – mistet troen på president Khatami. Ebadi har vært assosiert med reformbevegelsen, og hatt nytte av den. – Reformene, med større mulighet for å ytre seg i det offentlige rom og arbeide politisk, gjorde mitt arbeid enklere, forteller hun. – Men det går ikke fort nok, og det gjenstår mye før kvinners situasjon er bedret vesentlig.

Ebadi nevner menns rett til å ha flere koner, menns automatiske rett på barna ved samlivsbrudd, skilsmisserettigheter og ulikheten i blodpris som viktige kvinnesaker. Hun er også opptatt av byrden som legges på jentene når de er 9 år da de oppnår en form for myndighetsalder. Hun er mindre opptatt av påbudet om muslimsk klesdrakt for kvinner og kjønnssegregeringen i skole og samfunnet forøvrig. – Vi må velge ut hvilke saker som er mest alvorlig og som det er mulig å snakke om og kjempe for, forteller hun.

Shirin Ebadi kommer til Norge i november. Hun skal delta på konferansen Gender, Religion and Change in the Middle East 27.-29.11 på Universitetet i Bergen. Foredraget hennes har tittelen: “The status of women in the Middle East and its relationship to culture and Islam: With specific focus on the status of women in Iran”.