Sivartha Mehnsen

0Shares

Når tok du t-bane, trikken eller bussen sist? Hvordan føltes det da du så den signalrøde eller den mattblå ”boksen” (herunder omtalt som boksen) komme skranglende mot deg? Og den kommer gjerne ti minutter for sent. I mens har du stått ute i kulden eller regnværet og tenkt på det møtet du kommer for sent til, men som du ikke kan gjøre noe med.

Drosje? Det blir for dyrt. Frustrasjonen bygger seg opp, og følelsen av å ikke kunne påvirke din egen skjebne gjør deg gal. Du kaldsvetter. Og forbanner deg over idioten ved siden av som skravler så høyt at du ufrivillig blir deltaker i hans samlivsbrudd. ”Hold kjeften på deg da!”, tenker du. Oi, tenkte du høyt? Nei. For han bryr seg tydeligvis ikke om at du stirrer stygt og han fortsetter å bable i vei. Plutselig legger du merke til den stygge forhatte boksen, og du får blandede følelser fulle av hat og lettelse. Du står ved boksens inngangsdør, og kommer på at du har et lite dilemma. Det er uhøflig å ikke vike for de som skal av. Hvis du derimot er høflig og plasser deg til siden, vil andre komme og stå foran deg, presse seg gjennom og ta sitteplassen du hadde tiltenkt deg selv. Før du vet ordet av det, har det skjedd, og du blir stående mellom folkemengden, i midten av en klynge med svette armhuler. Lukten er ubeskrivelig! Alt fra kvelende Chanel No.5 som gikk ut på dato da Kikki Sørum var kul, til sterkt krydret oppkastfremkallende svettelukt, røykesneiper, kebab-med-løk, pilslukt fra dagen-der-på, surmelk, billig Nilledeodorant og en fjert. Og du lurer på hvorfor jeg hater offentlige kommunikasjonsmidler?

Boksen begynner å bevege seg, med et par rykk, og du ser ut som en usikker hund som klamrer deg fast i nærmeste stolpe. Vel ombord og du ser deg rundt. Det er noe som skurrer, og det er ikke i ditt hode. Det er nabomannen med et headset, stort som et fjell. Ikke for at han skal høre sin favoritt, ukultiverte musikk. Men for at du skal vite hva han hører på, han er nemlig stolt av det. Noe treffer deg i ryggen, det er en barnevogn, med en liten baby opp i. Å neida, han er ikke så søt når han hyler av sin fulle hals. Hans mor ser ikke ut til å bry seg noe særlig om det. Hun er vant til det. Det er hundeeieren også, eieren av den samme hunden som nå snuser på dine edlere deler. Fjortisene som har sin intelligente samtale legger merke til hendelsen, og sier: ”se hun der, den bikkja lukta på henne jo! Kanskje det var henne som slapp en”.