Innvandrerbakgrunn + homofili = psykiske problemer

 
Foto: Fanney Antonsdottir
En miniundersøkelse Utrop utførte bekrefter antakelsen om at mange homofile innvandrere har en eller annen form for psykiske problemer.

Undersøkelser som er gjort blant norske, viser at forekomsten av psykiske problemer, ensomhet og selvmordsforsøk er hyppigere blant homofile ungdom enn resten av ungdommen. Utrop sin undersøkelse blant homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn viser at dette gjelder minst i like stor grad for denne gruppen. Selv om undersøkelsen bare viser noen tendenser basert på et begrenset antall respondenter, er mønsteret meget tydelig: Hele to av tre mener du har en eller annen form for psykiske problemer den siste uken.

Det som er overraskende i undersøkelsen, er det store antallet som oppgir at de har en form for psykisk plage uanvhengig av relgion og hvilket land de kommer fra. Undersøkelsen er foretatt blant homofile som har erkjent sin legning og som deltar i organiserte aktiviteter for homofile, eller er medlem i det homofile nettstedet Gaysir. Forekomsten av problemer kan være høyere blant dem som velger å leve ut sitt homofile liv enn hos dem som undertrykker sine følelser og lever i det skjulte.

Ifølge en pilotundersøkelse som forsker Bera Moseng utførte for noen år siden, kommer det fram at homofile med innvandrerbakgrunn tok avstand fra sitt eget miljø, og at de isolerte seg fra sine respektive mijløer. At slik isolasjon kan forsterke ytterligere de utfordringene de står overfor, er det ingen tvil om.

Juridisk likestilling betyr ikke at holdningene i samfunnet har endret seg.

Religion betyr mindre
Respondentene kommer fra alle kontinenter. Det ser ut til at religion spiller liten rolle for psykisk helse selv om vi ikke har målt dette. Undersøkelsen til Moseng bekrefter dette. Hun konkluderte med at man ikke må stirre seg blind på religion som forklaringsfaktor. Det har vært vanlig – særlig innenfor presse og media – å fokusere på ulike trossamfunns fordømmelse av samkjønnet kjærlighet og seksualitet når man skal forklare den antatt vanskelige livssituasjonen til lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn. Lesbiske og homofile muslimer blir ofte fremhevet som en særlig sårbar gruppe. «Denne pilotundersøkelsen gir indikasjoner på at det ikke er grunnlag for å skille ut spesielle risikogrupper blant lesbiske og homofile innvandrere etter religiøs tilhørighet,» heter det i undersøkelen.

Mobbing
Norge er et av landene i verden som er fremst i forhold til å gi homofile og lesbiske like rettigheter. I dag er loven 100 prosent lik for homofile som heterofile. Det norske homopolitiske miljøet har kjempet en lang kamp for disse rettighetene. Men juridisk likestilling betyr ikke at holdningene i samfunnet har endret seg. Selv om det er langt lettere å komme ut av skapet i dag, og stadig flere skoleelever står fram på skolene, er det likevel fortsatt vanskelig for homofile å være åpen for eksempel på bygder og i småsamfunn. Det rapporteres fortsatt om mobbing og trakassering. Blant innvandrerbefolkningen er det enda mer tabu å være homofil eller lesbisk.

Det homopolitiske miljøet som har mektige kontakter innen det politiske systemet bør i større grad engasjere seg i internasjonalt arbeid for å bidra til større aksept for samkjønnede par. For det holder ikke lenger å jobbe innen for Norges grenser, det må til endringer også i hjemlandene. Den globale kampen må også stå i fokus nå. Dette arbeidet er i gang. Internasjonalt utvalg i Landsforeningen for Homofile og Lesbiske (LLH) gjør et godt arbeid.