Israels hodepine

Spenning: foreløpig nyter dette ultraortodokse paret freden i Beit Shemesh. Spenningene mellom haredi-jødene og sekulære israelere har ligget i underflaten lenge, men eksplodert i ren konfrontasjon etter flere voldsepisoder i byen mellom begge gruppene.
Foto: Alexandre Baron
Haredi-jødenes behandling av en åtte år gammel jente viser at også Israel må ta tak i sine egne ekstremisme-problemer.
0Shares

Åtteårige Na`ama Margolese tør ikke å gå alene til skolen lenger etter en episode hvor hun ble spyttet på og trakassert av ultraortodokse Haredi-jøder. Slik framstår hun i tv-reportasjen som ble vist i den israelske tv-stasjonen Kanal 2, om den siste tids hendelser i byen beit Shemesh, som ligger et steinkast unna Jerusalem. I likhet med Margolese er også andre skolejenter blitt trakassert fordi de ikke er kledd “som de skal”.

TV-dokumentaren viser uten tvil fundamentalismens, ekstremismens og intoleransens sanne ansikt. En taxi-sjåfør svarer helt klart og med et aggressivt blikk at “det er lov å trakassere”. Selv om det er snakk om en liten uforsvarlig jente som på ingen måte ville være noe fysisk trussel for en godt voksen, velfødd og sterk mann. Jenta føler ikke Toraen (jødenes hellige bok) ; ergo må hun få svi for sin “forbrytelse”. Til tross for at både hun og sin mor er sterkt troende ortodokse jøder. Bare ikke ytterliggående nok!

Sterke konfrontasjoner

En kikk fra meg på Google Earths satellittbilder viser at Beit Shemesh er en by som blir tatt vare på. Rent, pent og velstående. Av de 80.000 som bor i byen er en stor andel ultrareligiøse, såkalte haredi, som tilsammen utgjør ca. 10 prosent av Israels totale befolkning. Samtidig har haredi-jødene langt flere barn enn sekulære israelske jøder, noe som skaper sterke motsetninger mellom disse to gruppene, og sterk frykt for at tettsteder og byer i Israel skal bli “fundamentalifiserte”. 

Haredi-jødene sees på som mange som en slags “beskyttet religiøs overklasse”. Gjennom sitt eget ultraortodokse og høyre-orienterte partiet Shas har de en sterk innflytelse i politikken, ettersom dette partiet ofte havner i vippeposisjon, og kan mer eller mindre bestemme hva slags regjering man skal ha i landet. Mennene slipper ofte å gjøre militærtjeneste, jobbe eller betale skatt mot at man får lov til å studere religionen som geskjeft og de tallrike haredi-familiene får i tillegg sosialhjelp for å kunne klare seg. Folk hadde begynt å få nok av kjønnsegregerte busser og enkelte haredi-jøders forakt for politiet. Saken om Margolese var dråpen som fikk begeret til å renne over for sekulære israelere.

Backlash og ettertanke

Ferske rapporter  viser også at den jevne ikke-religiøse israelerens frustrasjon har gått over til å bli sinne. “Sekulære gjenger” har dannet borgervern og begynt å ta igjen. Flere tenåringsgutter fra haredi-miljøet kan fortelle om fysisk trakassering i etterkant av Margolese-saken, både i Beit Shemesh og andre steder.

At vold avler vold er ingen kjent fenomen. Selv kan jeg ikke støtte noen som helst form for overtramp, selv om jeg personlig fant måten den åtteårige jenta ble behandlet på som forkastelig. Men først og fremst handler dette om at staten Israel må ta tak i et internt anliggende som har blitt en nasjonal hodepine, med et mulig foruroligende internasjonal potensiale. En utvikling i mer fundamentalistisk retning er ikke noe som ganger landet som i mange hår har blitt beskrevet som Midt-Østen (hittil nå) eneste demokrati. Hvis sekulære, religiøse og ekstremt religiøse jøder ikke kan leve sammen, så hvordan i huleste skal man ha husfred med naboene i et ellers så eksplosivt verdenshjørne?