Selektiv kartlegging er ikke svaret

Som reddende riddere: Norwegian Defence League, den norske avleggeren av English Defence League, hevder de vil forsvare Norge og vestlig demokrati fra sharialov og islamsk ekstremisme. Begge grupper blir likevel beskrevet som høyreekstreme, rasistiske og voldelige. Foto: facebook.com.
Foto: facebook.com
Skal man virkelig sette argusøyne på ekstremismen så bør man ha alle grupper i mente.
0Shares

Som tiltak i forhold til trusselen fra høyreekstreme miljøer vil Antirasistisk Senter ha økt overvåking, blant annet på nett. Senteret innstiller i sin rapport at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i mer grad skal følge med på hva som skrives og uttrykkes på nett. Rapporten fremhever også at det er uproblematisk å overvåke politisk virksomhet av visse typer.

– Norge og Europa har så alvorlige erfaringer med ulike avarter av høyreekstreme ideologier at disse ideologiene langt på vei har frasagt seg retten til fri utfoldelse. At man simpelthen overvåker slike miljøer, og har en behørig adgang til å registrere deres aktivitet, må dermed anses stadig å utgjøre en minimumstilnærming til slike grupper, går det frem i argumentasjonen.

Tøylesløs overvåkningsiver

Enkelte har uttrykt seg kritisk til det man ser på som senterets bruk av rapporten for å fremheve en viss agenda. Nettmagasinet vepsen.org kaller det “rørende naivt når ARS anbefaler PST å monitorere åpenlyst høyreeksteme sider”. Vepsen skriver også man at “senteret ikke kan forskjellen på kartlegging, registrering og aktiv overvåkning” og mener videre at overvåkningsiveret kan slå tilbake som en bumerang.

– Med en slik tøyleløs overvåkningsiver vil mange, svært mange grupper i samfunnet, også folk som står Antirasistisk Senter nær, havne i det hemmelige politiets registre.

Ekstremdefinisjon?

Etter å ha lest en stor del av rapporten sitter jeg selv likevel med et spørsmålstegn: hva slags ekstremisme er det som PST skal gi ekstra oppmerksomhet til? Handler dette kun om de som har uttrykt seg ytterliggående, om de som støtter “upopulære” meninger, eller om de som har begått hatkriminalitet?

Premissene for rapporten er forsåvidt greie, med fokus på høyreektremismen i Norge. Og mange kan også si seg enig i at det er nettopp grupper med utgangspunkt i denne ideologien som har stått for de fleste attentatene og voldshandlinger før vannskillet 22. juli (f. eks bomben på NorMoske i 1985).

Historisk sett har det også overvåkning vært et anspent tema i Norge. Lundkommisjonens rapport på 90-tallet bekreftet en massiv, ulovlig overvåkning av medlemmer av lovlige politiske partier og organisasjoner på venstresiden. Konsekvensene og lærdommen man tok inn etter seg var at etterretningen aldri igjen måtte brukes politisk. PSTs hovedoppgave er og blir norske borgeres sikkerhet, uansett farge på hud eller politisk synspunkt, mener jeg.

Nei til merkelapper

Å ha upopulære og politisk ukorrekte meninger gir ikke andre rett til ekstra innsyn bare fordi det virker “logisk”. Hva med fundamentalistmiljøene rundt Mullah Krekar, de unge islamistene som drapstruer samfunnsdebattanter som Louiza Louhibi, ekstreme bibelmiljøer som truer homofile og ytterliggående dyrevernere som ringer inn bombetrusler til pølsefabrikken? Hvis ARS`s sitt forslag skal følges til punkt og prikke så vil etterretningstjenesten få vannvittig mer å gjøre i årene fremover.

Som samfunn må vi vekk fra tankegangen om at den ene gruppas overtramp er bedre eller verre enn den andres. Vi må slutte å gi hverandre merkelappene “norsk ekstremisme” eller “innvandrerekstremisme”. All ytterligående tankegang som bunner ut i ekstreme handlinger med fare for liv, sikkerhet, samt ytrings- og forsamlingsfrihet er like forkastelig, uansett om personen som står bak er brun eller hvit.

Jeg hilser Antirasistisk Senters poeng velkommen. En slik kartlegging er viktig, men da må alle under lupen. Ikke bare noen få på bakgrunn av gamle “meritter”, hvis man skal si det slikt.