Foto: Illustrasjonsfoto: Claudio Castello
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
I kommentarplass på VG Nett skriver Marit Christensen, bedre kjent fra tiden som NRK-korrespodent i det tidligere Sovjet som Moskva-Marit, om norske fengsler strever med muslimske fanger, som ikke vil spise norsk mat, blant annet svinekjøtt.
Christensens tone i kommentaren er til tider ganske bastant og hard, og sikter blant annet til den terrordømte Mikael Davud, som i vår skal ha krevd halal-mat ved et eventuelt fengselsopphold, hvis anken hans ikke når frem.
– Hvis du er muslim, og det å ikke spise svinekjøtt er det viktigste i livet, så får du sørge for å holde deg utenfor norske fengsler, er noe av det hun skriver.
Vil erte på seg PK-erne?
Om dette er et forsøk fra den overnevnte Christensen til å erte på seg den politisk korrekte brigaden er vel uvisst. Men teamet er i aller høyeste grad relevant å diskutere. Kommentaren hennes kommer uansett til å bringe frem reaksjoner, negative som positive.
Advokat har på sin side vist ønske om å ta saken helt på toppnivå til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med henvisning om at domstolen tidligere har gitt sin tilslutning til at fanger har krav på mat tilberedt etter de retningslinjene deres livssyn tilsier. Igjen er dette et viktig poeng.
Hold vekk småligheten
Noe av det aller verste man kan gjøre i slike debatter er å ha en smålig og objektfiksert tone. At det kun skal handle om en fanges selvpålagte rett til å slippe å bli servert svinekjøtt eller gå med et visst klesplagg. For det handler om mye mer enn dette.
I Utrop har vi skrevet om hvordan ulike private storbedrifter og offentlige arbeidsplasser legger til rette for kultursensitive tiltak som inkluderer mest mulige og ekskulderer færrest. Om legetjenester som tilrettelegger for språk og religiøse skikker, og om andre arenaer som trår hjelpevillige og tolerante til.
Smertefullt og selvreflekterende
At Nav-kontorer og sykehus blir kultursensitive er en ting. Nylig fikk jeg også høre om et mottak i en liten Vestlandsbygd som ble lagt til rett ved en grisefarm. Tullete og idiotisk gjort av den kommunen.
Når det gjelder fengsler skjønner jeg imidlertid godt at sangen får en helt annen tone. Fengsler, selv om de også er omfattet av statlige antidiskrimineringsforordninger, mener jeg stiller i en annen kategori. Fengsler skal først og fremst utøve en lovstraff og bidra til rehabilitering av den straffedømte. Religionsutøvelse skal være lov, men ikke hovedfokuset ved oppholdet. Og tro gir deg ikke rett til å diktere fengselsreglene, aller minst når det er DU som sitter inne for å ha blitt dømt for et såpass grovt forhold, kjære Davud.
Christensens innlegg maner først og fremst til selvrefleksjon. Om yttergrensene i inkluderingens og toleransens navn. Spørsmålet er smertefullt, men likefullt verdt å stille seg selv som samfunn.
