Nettekstremismen takles dårlig med lovforbud

 
Foto: flickr.com
Regjeringen legger i disse dager frem forslag til en ny hastelov som skal gjøre trusler på internett ulovlig. I seg selv både instinktiv og logisk, men vil et lovforbud virkelig ha en effekt på trollene som saumfarer nettet?
0Shares

I en Ipsos MMI-undersøkelse tidligere i høst på oppdrag for Teknologirådet sier 91 prosent av ungdommene mellom 13 og 17 år at de deltar i diskusjoner på sosiale medier. I diskusjonene har 69 prosent sett ekstreme ytringer slik som rasisme, trusler eller oppfordringer til vold. Likevel gjør svært få noe med det.

– Ekstreme ytringer på nett har blitt så vanlig blant unge at få gjør noe med det, uttalte prosjektleder i Teknologirådet, Marianne Barland, til datatilsynet.no.

Blogg-saken avgjørende

I etterkant av 22. juli-angrepene kunne PST rapportere om en økning i ekstreme ytringer. Samtidig kunne også en undersøkelse fra forskningsprosjektet EU Kids online vise at norske ungdommer ligger på europatoppen når det kommer til å besøke nettsider med skadelig innhold. Blant annet svarer 31 prosent av de spurte at de har vært inne på nettsider som dyrker hat mot andre folkegrupper.

Hasteloven som skal ulovliggjøre netthets og digitale trusler fikk en avgjørende dytt i ryggen etter Blogg-saken. I denne kunne Høyesterett fastslå at ekstrembloggeren Eivind Berges uttalelser ikke var en del av “det offentlige rom”. Gjennom bloggen sin oppfordret han blant annet til politidrap.

Hva er virkelig ekstremt?

Eksperter og andre forståsegpåere har påpekt ulike røde tråd for hva som kan kjennetegnes som ekstremisme på nett. Samtidig må man også ha i mente at det å ha ytterliggående, upopulære og politisk ukorrekte standpunkter ikke i seg selv kvalifiserer til lovbrudd. For at dette skal bli lovstridig så må det hets og konkrete trusler til. I tillegg til at den som uttrykker seg oppfordrer til vold som legitim virkemiddel for å endre et politisk system.

Så må en også spørre seg hvordan en slik hastelov som nevnt over vil fungere. En slik lov vil ikke bare “ramme” voldelige høyreekstremister og ytterliggående anti-islamister, men også alle grupper som utveksler sine idéer på nettet, fordi mainstream-arenaene utelater deres budskap fra å bli allmenn kjent. Loven vil også gjelde ytterliggående Occupy-folk som synes det er gøy å knuse McDonalds-vinduer til ekstreme dyrevernere som synes det er helt legitimt å brenne en pelsfarm.

Mindre anonymitet, flere troll

Nettekstremismen har man lenge trodd trives godt grunnet anonymiteten til den som skriver det uakseptable budskapet. Nå viser det seg at mange står bak sine brennbare meninger med fullt navn og profilbilde på sosiale nettverk som Facebook og Twitter. For å si det slikt: troll kommer til å forbli troll, alltids like oppmerksomhetshungrige.

At staten nå går i bresjen for å kutte i nett-trollenes matkjede er helt forståelig og logisk. Det skal ikke være OK å oppfordre til drap på politifolk eller etniske minoritetsgrupper, uten at man får smake konsekvensene. Som i dette tilfellet vil bety mer enn fem minutter i en den digitale utvisningsboksen.

Men er det seg slik at lovlige sanksjoner er effektive nok som virkemiddel for å lære folk ytringsansvar? Først og fremst vil dette ha en sterk preventiv virkning. Men snart “synderne” kommer seg tilbake i cyberspace for å spre sitt digitale møkk i hist og pist, så vil redselen for lovsanksjonene være glemt. Å ha en aktiv konfronterende holdning, det å ikke la nett-trollene og nett-ekstremismene stå uimotsagt er en langt bedre form for digital ris enn noe lovforbud noen gang vil bli.

For meg virker også dette som nesten unorsk, som tiltak fra land og samfunn vi kanskje ikke vil sammenligne oss med. Hvor har det blitt av tankegangen om at “jeg er uenig med deg, men kjempe til mitt siste åndedrag for at du skal få lov til å mene det du vil?”. Skal vi alle som samfunn måtte betale straffen for det noen få troll og tullebukker driver med? Jeg, håper inderlig ikke så.