Nye rettesnor for arbeidsinnvandring

For å bevare økonomien må staten lykkes i rekruttering av arbeidsinnvandring, mener kommentarforfatteren.
Foto: Flickr
Strammere statsinntekter og færre som jobber i de neste tiårene, er faktorer som bør mane frem nye løsninger om arbeidsinnvandring.
13Shares

I løpet av uken ga regjeringen ut perspektivmeldingen, som viser at det blir flere eldre og pensjonister. Befolkningen endrer seg, og hvor vi nå har fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist, vil det i 2060 være to, altså en halvering av yrkesaktive.

Statsinntektene, spesielt fra olje, vil være mindre. Nedgangen i yrkesaktiv befolkning gir ettertanke blant politikerne, og man må se an hvordan man kan møte denne fremtidige arbeidskraftsmangelen.

Innvandring sees som et alternativ, samtidig som det er stor politisk uenighet om hvordan dette vil fungere.

Frps Jon Helgheim hevder at innvandring vil sette velferdsstaten under mer press.

– Etter to Brochmannutvalg har det hersket bred faglig enighet om at spesielt ikke-vestlig innvandring er svært kostbart og bidrar til å svekke den norske velferdsstatens økonomiske bærekraft”.

Finansminister Jan Tore Sanner er uenig. Konklusjonen hans i perspektivmeldingen er at høy innvandring lønner seg.

– Samlet bidrar en vedvarende høyere innvandring og tilhørende reduksjon i den demografiske forsørgelsesbyrden til noe lavere inndekningsbehov sammenlignet med basisforløpet, skriver han.

Velferdssparing og nye jobber

Utrops og NyAnalyses regnskap fra 2013 viser at innvandrere (her forstått som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, journ. anm.) kun brukte fire prosent av det totale velferdsbudsjettet samtidig som de utgjør elleve prosent av befolkningen.

Et av argumentene i regnskapet er at innvandrere som kommer til Norge er i voksen arbeidsdyktig alder og flesteparten går rett inn i jobb, og bidrar til statskassen. Sanner viser også til dette argumentet i et innelegg i Nettavisen.

Siden regnskapet har situasjonen endret seg. Spesielt har pandemien ført til økt arbeidsledighet i flere allerede utsatte innvandrergrupper. Grunnen er at mange jobber i sektorer som tjenesteytende næring, hvor mange jobber har gått tapt.

Færre yrkesaktive vil bety mindre statsinntekter, og strammere velferdsstat. Norge kan havne i en situasjon hvor velferdssparing kan bli aktuelt, om man ikke skaper nok jobber til en befolkning som forventes å være over seks millioner i de neste tiårene.

Nye innspill

Hvordan kan man så prøve å holde stand? Staten vil i tiårene som kommer også stramme inn på bruk av oljefondspengene.

Færre oljeinntekter, og grønt skifte vil også etterhvert fase ut primærnæringene som lokket førstegenerasjonsinnvandrerne. Her er det viktig med skolering, og spesielt jobbskapende tiltak etterhvert som vi får tilbake en mer normal situasjon. Arbeid spesielt innen grønne næringer og helse kan bli viktige i tiden fremover, for å få både majoritets- og minoritetsnordmenn til å fortsette å holde stand nivået på velferdsstaten.

Norske utlendingsmyndigheter bør kunne lokke til seg høykvalifisert arbeidskraft. Visumordninger og systemene for bakgrunnssjekk bør gjennomgåes og styrkes, slik at Norge skaffer seg en god og motivert base for arbeidsinnvandring, som på langt sikt vil bidra med økonomiske og kulturelle ressurser.

Også blant neste generasjon som har familiebakgrunn utenfor Norge ligger det et ansvar om å ta opp relevant utdanning for å unngå ledighet, og sosial og økonomisk ekskludering. Arbeidsgivere må også ta mer vare på en base med potensielle arbeidstakere, som kan og bør bli viktigere bidragsytere til statskassen.