Foto: Flickr/J. L. Hervas
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Fra starten av Biden-administrasjonen ble man lovet nye takter i forhold til forgjengeren Trumps grensefokuserte innvandringspolitikk.
Hva har så skjedd videre siden januar? To demokratiske lovgivere, Linda Sanchez fra California, og Bob Menendez fra New Jersey, fikk æren av å legge fram forslaget henholdsvis i Representantenes hus og Senatet, som NTB skrev.
Innvandringsreformen tar sikte på å gi 11 millioner papirløse innvandrere, blant dem mange landarbeidere og folk som har fått midlertidig beskyttelse på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, en vei til statsborgerskap.
Innvandringsliberal skifte?
En ikke ubetydelig andel av Bidens velgere ønsket et markant skifte med Trumps innvandringsrestriktive linje. Signalene som demokratenes kandidat kunne tolkes som vilje til endring. Fra mur, grenser og atskilte familier til noe helt annet. Til et langt mer liberalt parti enn under Clinton og Obama. Sistnevnte sto også bak et stort antall tvangsutvisninger.
Velgergruppen innvandringsliberale, som ivrer etter nye takter i amerikansk innvandringspoltikk, markerer et stemningsskifte også for demokratene, som har gått i langt mer liberal retning, samtidig som republikanske velgere under Trump gikk i mer restriktiv retning.
Samtidig klar over at dette kan bli en uformidabel oppgave, selv for en president som viser kanskje den klareste vilje til endring. Etter høstens valg har demokratene knappest mulig flertall i Senatet og Representantenes Hus. Igjen gjør dette handlingsrommet stramt.
Harris og Lopez Obrador
VG-kommentator Per Olav Ødegård viser til at Biden har overtatt store problemer etter fire års Trump-administrasjon, blant annet et etterslep av uavklarte asylsøknader.
Stemningsskiftet i amerikansk politikk, og Bidens inntrenden i presidentstolen har gitt seg utslag i en stor økning av migranter som igjen ser sjansen til et nytt liv i USA.
Likevel er ikke pandemilovene opphevet med det første, og grensen er fomelt stengt. Selv Biden måtte ut og advare folk om å ikke legge på den lange turen til USA.
Noe annet som må nevnes er graden presidenten har involvert sin egen visepresident Kamala Harris, og Mexicos statsleder Andres Lopez Obrador om innvandringspolitikken. Harris har fått i oppgave å koordinere innsatsen i grensen. Nypraksisen fører også til andre spørsmål, som hvorvidt Harris og Biden kommer til å stå i samme linje.
Lopez Obrador har også hatt samtaler med Biden og utplassert soldater ved grenseområdene. I tillegg har Mexico liknende grenseproblematikk i sin egen sørlige grense, som krysses av mellom-amerikanere.
Hovedproblemet er uansett konkret. Situasjonen i migrantenes hjemland har ikke blitt noe særlig bedre, og det gjør kombinert med det politiske skiftet, at utvandringsviljen blir større enn på lenge. Karavanene er stoppet, men likevel klarer folk å komme seg inn via de irregulære rutene. Utlendingsfengslene vil fortsatt bestå, til tross for Bidens lovnader om mindre restriksjoner. Kombinert med en republikansk parti som troligvis vil bli enda mer innvandringsrestriktiv i årene fremover, er dette kanskje den største utfordringen for hans administrasjon.
