Foto: Fanney Antonsdottir
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Fritt Ords pengestøtte på 75.000 kroner til skribenten, bloggeren og samfunnsdebattanten Peder Nøstvold Jensen, alias Fjordman, har ikke overraskende skapt voldsomme reaksjoner. Jeg måtte selv gni meg i øynene da nyheten sprakk. I tillegg kunne jeg se ulike Facebook-venner og bekjente uttale seg sterkt om tildelingen.
Min umiddelbare reaksjon etter sjokket var å spørre meg selv: hvorfor? Å gi ut en bok om terrordømte Anders Behring Breivik og det som skjedde 22. juli kan jo egentlig sies å være enhver historikers fremtidsprosjekt, etterhvert som smerten fra denne tragiske datoen avtar med årene.
Fjordmans politiske syn, og det at Breivik siterte ham som inspirasjonskilde i sitt beryktede manifest, gjør tildelingen meget problematisk, etter mitt syn. Fjordman ser for seg et monokulturelt samfunn som ideal, understøttet av utsagn som ”Islam og alle de som praktiserer det må bli totalt og fysisk fjernet fra hele den vestlige verden”.
Spørsmålet erom han er sceneklar nok?
Lovprisning av hatretorikk
Flere stemmer i den offentlige debatten er også sterkt kritiske. SV-politiker Snorre Valen skriver i en kronikk på NRK Ytring at Fritt Ords støtte er “belønning til ekstremismen“. Ap-politiker Håkon Haugli kritiserte på Twitter Fritt Ord for “å prise de mest hatefulle blant dem som ytrer seg” og debattant Yousef Assidiq skrev på Aftenposten.no at han bryter alle bånd til Fritt Ord.
Fjordman er meget dyktig retoriker. Han er inget nett-troll som provoserer for provokasjonens skyld, eller en keitete debattant som slenger ut personangrep i hytt og pine, men en belest mann som vet å veie sine ord. Av den grunn har det vist seg vanskelig å “ta” ham, siden han alltid holder seg innenfor lovens rammer.
Samtidig gjør dette ham farlig. For det er ikke de som skriver de mest ekstreme utsagnene på nett som er de farligste. Hjemmets, PC-skjermens og anonymitetens beskyttende hånd gjør at deres budskap blir spredd, men skjer det noe videre? Ideologer som Fjordman har derimot overbevisningskraften som gjør at han får mange tilhengere.
Politisk kontroversiell tradisjon
Hvis man ser på Fritt Ord-stiftelsen tildelingshistorikk, så har man flere eksempler på sterke og kontroversielle stemmer som har fått utfolde seg. Homo-Norge nærmest eksploderte av sinne da den homokritiske filosofen Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords Pris 2009, samme år som den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble satt ut i livet. Også tildelingen av prisen til Nina Witoszek (2005) og Sarah Azmeh Rasmussen (2012) ble oppfattet som kontroversiell, med sterke stemmer både for og mot.
Fjordman blir et steg ut i en mer kontroversiell, ja kanskje politisk ukorrekt retning. Det Fjordman skriver kan oppfattes som han støtter etnisk rensing eller deportasjoner. Støtten han får fra Fritt Ord, kan lett misoppfattes som støtte og legitimering til hans ytterliggående og flerkulturfiendtlige standpunkter. Men etter at blant annet Shabana Rehman Gaarder (en norsk-pakistaner) støtter hans prinsipielle rett til ytre seg, så er det kanskje ikke så veldig mye hold i dette?
Tåler lys?
Etter å ha gått en rekke runder med meg selv, lest ulike artikler og meninger, tenker jeg at Fritt Ord ikke prinsipielt mener å støtte ekstreme ytringer, men heller dra dem som står bak slike ut av bloggosfærens trygge havn, og inn i offentligheten. Til å være en av de viktigste profilene blant såkalte kontrajihadister har Nøstvold Jensen vært lite tilgjengelig i mediene. Gates of Vienna og Twitter er blant hans fremste kommunikasjonskanaler. Nå, ved å få denne tildelingen og denne oppgaven, er han nødt til å tåle offentlighetens lys. Han vil bli nødt til å forsvare sine standpunkter, og sitt sluttprodukt (når den engang kommer) mot den stormen av kritikk som vil komme hans vei.
Spørsmålet erom han er sceneklar nok?
