Netthetsen rammer fortsatt kvinnene sterkest

Kvinnelige politikere og offentlige personet netthetses fortsatt, og vi må inn mekanismene som rettferdiggjør hetsernes syn for å motvirke dette, skriver kommentarforfatteren.
Hva er det som forener politiske motpoler som Lan Marie Berg og Sylvi Listhaug? Svaret er hetsen de får på nett.
0Shares

Kvinner under 30 er hardest rammet av hat og trakassering på nett, ifølge en ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Hovedfunnene er klare:

– Undersøkelsen viser at veldig mange trekker seg fra den offentlige debatten på grunn av trakassering og hets. Mye er knyttet til kjønn, men også det å ha politiske meninger, sa likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm om rapporten overfor NRK.

Tendensen rammer også kvinner over 30 og i maktposisjoner. Kjønn har betydning.
For åtte år siden skrev undertegnede om fenomenet, som ikke ser ut til å avta, men heller fortsette med uforminsket styrke.

Rasisme og kjønn

Lan Marie Berg har på noen få år kommet seg inn i topp-politikken. Til høsten kan hun bli stortingsrepresentant. MDGs til tider tøffe retorikk trigger på seg politiske motstandere, hvor enkelte har gått langt over streken, med voldelige trusler. Siste runde med hatytringer har ført til at Oslo politidistrikt har besluttet å opprette en etterforskning.

«Riskokeren må ut og rett i fengsel», var blant kommentarene som ble skjermdumpet av Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit fra en Facebook-gruppen sterkt kritisk til MDGs politkk.

Her er problemet at det som kunne vært sterk uenighet har endt opp med person- og etnisitetsfokus, og påfølgende hatkommentarer med voldsoppfordringer

Kjønn og etnisitet har stor betydning i hennes tilfelle. Medfarten hun får vil neppe ramme partikollega Rasmus Hansson, siden hun er kvinne og har vietnamesisk familiebakgrunn.

Fra etnisitet til politikk til vekt

I tilfellet Listhaug handler det mer om politisk syn enn om hudfarge. Hun opplevde mest hets, mens hun var innvandrings- og integreringsminister. I hennes tilfelle var det politisk syn og partitilhørighet som var mest utslagsgivende. I 2017 ble en lokalpolitiker i Ap truet med utkastelse etter hets og nazi-sammenligninger av henne. Hun har også blitt tegnet med grisenese.

I et intervju med Dagbladet, hvor hun tar avstand fra hetsen mot Berg, viser Listhaug til at hun har i årevis levd med politibeskyttelse grunnet hatmeldinger.

Heller ikke vår statsminister eller tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande har heller ikke sluppet unna nedsettende kommentarer om utseende og vekt i ulike nettforaer.

En må også kunne se på hvem som står bak hetsen. Hvor Listhaug hetses av folk godt plassert på venstresiden, eller Frp-motstandere, kommer hetsen mot Berg fra ytre høyre, eller miljøer sterkt kritiske til MDGs politikk.

Også andre prominente innvandrerkvinner i samfunnsdebatten og offentligheten som Sumaya Jirde Ali og Mina Adampour har fått merke hetsen fra samme kant. Jirde Ali har voldsalarm og unngikk en periode offentligheten. For det er er her hetserne får sin oppnådde effekt, når den som hetser trekker seg. Eller når andre stemmer som vil bidra ender opp med å gjøre en kost-nytte-analyse om at dette er for farlig.

Og igjen på motsatt side kan vi nevne islamisme- og kulturkritikere som Shabana Rehman, som har fått mengder av hets fra relgiøse miljøer.

Lett overgang til hets

Spennet fra Listhaug til Berg er stort, men handler til ende og sist om hvem de er, og hva de står for. Og at det for enkelte er det en lavere terskel for å komme med hets, nedsettende og sex-fikserte kommentarer når man heter Sylvi og Lan enn når man heter Svein eller Lasarus.

Samfunnsinstitusjoner går en høy gang med å satse mot hatytringer, både på politisk hold og i den private sfæren. En sentral del av satsingen burde fokusere på kjønn, på hvorfor enkelte anser kvinner i den offentlige sfæren som et “lettere bytte”.

En annen ting som igjen er skremmende å påpeke er hvor lett overgangen kan være fra sterk kritikk av en politisk linje til hets av enkeltpolitikere som representerer det synet man etterhvert går over til å hate. Hvor lett det er for enkelte å miste kontrollen over egne impulser.

Å ta opp kampen mot hat handler ikke bare om ytringer, men om å kunne se mekanismene bak som rettferdggjør slike.