– Om du vil leve, tenker du deg godt om før du åpner kjeften din neste gang.
– Jævla muslimhore, kom deg ut av landet som har tatt imot deg med åpne armer. Du er ikke velkommen i dette landet. Fjern deg fra TVen og vit hvor du har din plass.
Slik har folk som Bushra Ishaq, Mina Adampour og andre offentlige medsøstre fått passet sitt påskrevet av ekstreme meningsmotstandere. Vi snakker altså om dem som ikke nøyer seg med å spre sitt hat i kommentarfelter, men som oppsøker folk, finner dem og gjennomfører en straffbar handling.
Forbigått av mange kvinner og kunnskapssamfunnets inntog, har hetserne og forsvarerne av Tarzan-samfunnet ikke noe annet å forsvare seg med enn spytt, slag og obskøniteter.
I Dokument 2 på TV2 sto åtte norske kvinner frem med sine historier om alvorlig netthets i norsk offentlighet. Blant kvinnene som fortalte om grove trusler om vold, drap og muligheten for voldtekt, var ungdomspolitikeren Sandra Borch, lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, høyrepolitiker og blogger Heidi Nordby Lunde, samt Aftenpostens egen kommentator Cecilie Asker.
Borch trakk seg, noe som Adampour også langt på vei har gjort. Fra før av har også Asker skrevet om hvordan frykten for netthets gjør at kvinner kan vegre seg for å delta i den offentlige debatten.
E-penis
Utrop hadde tidligere i vår et seminar og et kontaktmøte i forbindelse med prosjektet vi gjennomførte om hatretorikk på nettet, i samarbeid med blant annet Enhet for mangfold og integrering (EMI). Selv saumfarte jeg nettet, som virtuell kloakkinspektør, etter all det som ble skrevet i sinne, affekt, og med konsekvenser for alle involverte.
Netthetsere fant vi ut kunne komme i forskjellige varianter: fra nett-troll som er der for “moro skyld”, og for å skape temperatur, via dem som er misfornøyde med samfunnsutviklingen, spesielt likestillingen, til de farligste: Hetserne som er utfører både systematisk digital og analog handling. Folk uten skrupler, som er i stand til å sende slibrige meldinger på Facebook, trusler på sms om voldtekt, eller at de vil gjøre noe med dine nærmeste, og som i verste fall (som i Mina Adampours tilfelle) skremmer folk til taushet gjennom konkrete voldshandlinger.
Et fellestrekk blant hetserne er den såkalte e-penis. Nettet er en arena for selvhevdelse for disse (som oftest menn) og for å vise frem sin tøffhet og digitale mandighet. Forumer for likesinnede på nettet blir en slags intellektuell selvopphøyelse som stimulerer både “e-penis” og ego. Hemninger og sosial intelligens glimrer med sitt fravær, og et seksualisert trusselspråk blir naturlig konsekvens.
Tarzanske betraktninger
Utfordringen med hetserne er først og fremst at de, som politiske ekstremister ute i den virkelige 3D-verdenen, bringer nivået til stadige dybder. Å diskutere blir å stange hodet mot en virtuell Tarzan uten annet enn sine egne fastlåste og hatefulle tanker. Selv det å straffedømme vil ikke kunne endre enkelte folks holdninger.
En kan si at hetserne som gjemmer seg bak et nick (kallenavn) er våre dagers neandertalere. Utilpasse med det nye moderne samfunnet, et samfunn som er mer digitalisert, men som samtidig også blir mer preget av de myke verdier, og samarbeidsstruktur. Forbigått av mange kvinner og kunnskapssamfunnets inntog, har hetserne og forsvarerne av Tarzan-samfunnet ikke noe annet å forsvare seg med enn spytt, slag og obskøniteter. I verste fall, og som andre har påpekt, kan slik hets hemme enkeltes ytringsfriheten. Og det er alvorlig.
Kom ut i lyset
Jeg vil til slutt gjerne spørre deg, som sitter bak skjermen med ditt hemmelige nick, hva slags samfunn du har lyst til å skape? Til deg som sender sms-trusler med “SV-f’***e” på en mandag, og henter NAV-trygden på fredag; er dette noe du er stolt av? Er det å få knust ribbeina etter et bakholdsangrep noe du hadde likt? Svaret gir seg selv.
Jeg har ofte blitt irritert over det enkelte av de overnevnte har sagt, skrevet og ment. Grenseløst. Slik er samfunnsdebatten og meningsutvekslingene. Spørsmålet er: troll, tåler du å komme ut i lyset?