Ut med deg, Yasmin!

42 flere saker har IMDis Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse registrert i 2014 kontra året før vise nye tall. Veldig mange av sakene handler om voldsutøvelse (Foto: Illustrasjon).
Foto: Alyssa L. Miller
Norge, mitt kjære offisielle Norge. Nå får dere det vanskeligere med å avdekke traffickingligaer som utnytter asylsystemet. 

Høyesterett har forkastet anken til det somaliske trafficking-offeret “Yasmin”, og dermed må hun tilbake til Ungarn, hvor hun opprinnelig fikk asyl.

Etter 15 år som tvangsprostituert kom “Yasmin” og hennes bakmann til Norge i 2009. “Yasmin” greide hun å rømme og komme seg til et krisesenter. Bakmannen ble anmeldt til politiet, men saken ble henlagt, noe som gjør at hun ikke får offisiell beskyttelse som trafficking-ofre. 

Tilbake i 2010 søkte hun om asyl i Norge. Bare gudene vet hva hun kan ha opplevd videre i Øst-Europa, i et land som statistisk sett er blant de verste i behandlingen av nynakomne, enten de er syriske krigsflyktninger, afghanske migranter eller traffickerte sex-slaver. Men det offisielle Norge har ingen plass til “Yasmin”, og i stedet må hun tilbake til en uviss fremtid i Ungarn.

Nok et menneskelig parentes
For det er ingen hemmelighet at denne gruppen, som oftest kvinner, står nederst i “flyktninghierarkiet”. I teorien burde kvinnene hjelpes ut av en dobbel vanskelig situasjon (flukt og menneskehandel). Ofte blir de mistenkeliggjort og sett på som “gratispassasjerer” og “asyljuksere”. I land som Storbritannia må kvinner utsatt for menneskehandel fortelle om grove og personlige detajler i asylintervjuene. Er man så heldig å ikke bli utvist, så må man ta til et liv med “jobber” som voldsutsatt prostituert eller tjenestepike uten jobbpauser. Inne, men samtidig utenfor. Storsamfunnets regler gjelder ikke i praksis for folk som “Yasmin”.

Kvinnene kommer stort sett fra de fattigste og mest ekskluderte gruppene i det landet de har forlatt, som oftest ufrivillig. I et nytt land, og med få ressurser til juridisk hjelp er det humanitære organisasjoner som må ta seg av sakene deres.

For det norske statsapparatet ble “Yasmin” bare nok et trist skjebne, nok et parentes. I 2015 kunne NRK avsløre at politiet tok ut to (!) tiltaler av de 36 anmeldelser som ble levert inn i fjor om trafficking. Norge er en frihavn for denne virksomheten, og at dette ikke vekker mer oppsikt i vår politiske debatt, er mildt sagt betenkelig.

“Human grocery store”
Når jeg hører på slike skjebner, tenker jeg straks på Guns`N Roses-låten Civil War, med formuleringen “human grocery store” i refrenget.

Kvinnene behandles som rene varer, men av kjøtt og blod, av sine bakmenn. Som virkelighetens moderne slavemarked. Som “feilvare”, og ikke som mennesker med krav på liv, beskyttelse og grunnleggende respekt.

I verste fall vil utvisning og fortsatt behandling på “Yasmin”-nivå svekke anti-trafficking-arbeidet ytterligere. For da vil det ikke være noe grunnlag for motivasjon for å avsløre de virkelige “asyljukserne”. Nemlig de mafiøse nettverkene som i første omgang frakter kvinnene inn i Norge. Enten de vil eller ei.