Samisk identitet som kommersiell stereotype

Gákti, eller kofte, er et sterkt identitetspolitisk symbol, men som også kan bli feilbrukt i kommersiell sammenheng, skriver kommentarforfatteren.
Foto: Garmeres
Kravet om kofte på konsert overfor Ella Maria Hætta, og andre samiske artister, vitner om dårlig dømmekraft.
17Shares

Sangeren skulle nylig opptre på Oslo Tropical Forest Forum, og ble bedt om å ta taxi hjem og skifte til kofte.

I forkant av oppdraget fikk Isaksen, via sitt bookingbyrå, en skriftlig oppfordring om å stille i kofte. Avsenderen var eventbyrået All-In som står for gjennomføringen av konferansen.

Nå beklager både arrangøren og eventbyrået.

Ikke et sirkusdyr

– Når samiske artister blir invitert til konferanser og eventer, gjøres det ikke alltid på riktige premisser. Iblant er det tydelig at arrangøren ønsker et mangfoldsalibi og noe eksotisk. Jeg er ikke en maskot eller et sirkusdyr, uttalte hun til VG.

Så viser det seg at også andre samiske artister utsettes for det samme kravet. Joiker Risten Anine Kvernmo Gaup forteller til VG:

– Hvis arrangør har vært veldig ufin, har jeg sagt nei til oppdrag. Hvis jeg merker at jeg blir invitert som en maskot … Som når jeg får beskjed om å ikke snakke mellom låtene.

Gaups taleforbud hun sikter til, er en slags “sikring” mot at konsertopptredener har en mer nøytral og mindre politisk profil.

Sterkt profilert

Hætta ser seg ikke bare som en profilert musiker, men som en ambassadør for sin generasjons samer.

I fjor ga hun ut boken Derfor må du vite at jeg er same, hvor hun fra et personlig synsvinkel gjør et dypdykk i arv og historie, og problematiserer arven i kjølvannet av kulturelt utvisking. Identitet, språk og familie er viktige temaer som tas opp direkte og personlig.

Hætta tar opp generasjoners skam, men også motmæle og kamp. Kultur er ikke bare en flytende og abstrakt størrelse. Flere generasjoner norsk-samer snakker ikke sin opprinnelsesspråk som følge av langvarig statlig fornorskingspolitikk i Norge. Først i den tiden har språk, navn og kunstneriske tradisjoner fått en større plass.

Synliggjøring på feil premisser

Innenfor synliggjøringen kan det også skje glipper. Selv de mest velmenende og inkluderende kan også gjøre feiltrinn. For slikt er det når Hætta og andre samiske artister nærmest må stå skolerett, og vise seg frem i en “eksotisk” versjon.

Krav om koftebruk og taleforbud er også kompromitterende overfor kunstnerisk frihet, og nesten fortone seg et sted mellom tragikomisk og rasifiserende. I ettertid kan man óg anse beslutningen fra arrangøren som dårlig dømmekraft.

Festivaler retter seg ut mot et publikum som gjerne vil ha et “bestemt produkt”, noe som vil passe innenfor et konsept. Likevel er det en synliggjøring på feil premisser.

Identitet og stereotyper

Vi ser det i andre arenaer, hvor båssetting og identitetstankegang preger. En festivalsjefs oppfatning av hva som er “riktig samisk” kontra artistens virkelighetsoppfatning.

Artisten Emil Karlsen ser dette som en form for business-samisk alibi. For når det kommersielle bestemmer, er stereotype versjoner av “riktig samisk” eller andre minoritetsidentiteter regelen fremfor unntaket. Samtidig er det også greit at artistene selv tar opp denne samtalen og problematiserer stereotypiske fremstillinger.

Hætta tar opp i sin bok erfaringer rundt identitetstap i hennes familie. Vi ser en større bevissthet rundt temaet i offentligheten, blant annet gjennom anerkjennelsen av samer, sammen med andre grupper som romi, jøder og kvener, som nasjonale minoriteter. Kulturfeltet har gjort viktige tiltak for å demme opp for det kulturelle traumet samer (og andre) har opplevd.

Så er det også viktig å trekke frem når ting gjøres på feil måte. Som når identitetskjennetegn reduseres til varemerke.