Ingen overrepresentasjon av innvandreruførhet

Ulike grupper krever ulike tiltak, men også samme respekt fra myndighetene.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
Det er ikke helt riktig at innvandrere er overrepresentert i uførhetsstatistikken, og bildet er mer sammensatt. 

I 2017 var 4,9 prosent av innvandrerne i alderen 18–67 år uføretrygdede, mens blant befolkningen ellers var andelen 10,9 prosent. Enda mer spennende er de ulike variablene bak de oppsiktsvekkende tallene. 

For innvandrere fra Asia og Afrika er uføreandelen på nivå med befolkningen ellers i aldersgruppen 45 til 54 år, rundt 12 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. I høyere aldersgrupper er forsekjellen betydelig større. I alt 26,1 prosent av innvandrerne fra Asia og Afrika i alderen 55 til 61 år er uføre, mot 20,1 prosent i befolkningen ellers.

Forskjellen blir enda større i aldersgruppen 62 til 67 år, 41 prosent mot 29,4 prosent. Noe av forklaringen på den relativt store andelen uføre innvandrere over 54 år fra Asia og Afrika, er ifølge SSB at relativt mange menn i denne landgruppen som er ufør.

Antaller uføretrygdede øker både blant innvandrerbefolkningen og befolkningen forøvrig, viser tall fra SSB.
Foto : SSB

Vi har altså mange statistiske variabler som gir et mer sammensatt bilde av det mange ser på som “typisk innvandreruførhet”.

I gruppen 18-24 utgjør innvandrere 0,8 prosent mens andelen er det dobbelte (1,6 prosent) blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Altså er det dobbelt som mange etniske norske i denne aldersgruppen som er ufør sammenliknet med de med innvandrerbakgrunn.

Hvis vi ser på antallet innvandrere som er trygdet, utgjør dette omtrent 30 000. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn er antallet akkurat over 300 000. I kroner og øre går altså størsteparten av penger til befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Antallet uføretrygdede blant innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn er likevel økende, og slik at det vært siden 2015. Dette er bekymringsfylt. Dette kan henge sammen med at flere førstegenerasjonsinnvandrere blir eldre og uføre. Det er også tenkelig at de har hatt tyngre jobber og har gått gjennom større påkjenning som følge av migrasjon.

Se inn og bak tallene
Vi har altså mange statistiske variabler som gir et mer sammensatt bilde av det mange ser på som “typisk innvandreruførhet”. Innvandrere som gruppe er like uensartet som folk flest.

Blant innvandrerne fra EU/EØS er uføreandelen nær null. Dette har sammenheng med alderen på arbeidsinnvandrere.

Alder eren viktig faktor i enkelte folkegrupper. Innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika er gjennomsnittlig yngre enn resten av befolkningen, og yngre har lavere uføreandel enn eldre.

Noe av det viktigste vi kan lære av dette er at det er ikke helt riktig at innvandrere er overrepresentert i uførhetsstatistikken, og at bildet er mer sammensatt. 

Uførhet vil øke
Vi må kunne se både inn og bak tallene. Og politikerne må ikke minst bruke tallene bevisst for å kunne finpusse den praktiske politikken for å motvirke uførhet.

Her ligger det spesielt et ansvar i og med at statistikken viser en økende tendens til uførhet. Som i befolkningen ellers. I seg selv er dette ingen overraskelse. Som i befolkningen ellers vil også gruppen innvandrere slite med overgangen til et stadig mer krevende arbeidsliv. Og noen vil slite mer enn andre, også innad i “innvandrergruppen”.

Å ha alle i samme bås fungerer ikke lengre, vi må ha spesialisering og differensiering. Ulike grupper krever ulike tiltak, men også samme respekt fra myndighetene.

Et sted kan man starte, og det er ved å innse at det ikke finnes en bestemt for “innvandreruførhet”, slik som SSB nå har fastslått.