Leder

Tro er en privatsak – også i ramadan

Snart er vi inne i den helligste måneden for muslimer, ramadan. I år som i fjor blir markeringen annerledes på grunn av pandemien.
Foto: trantro/Flickr
Vi er inne i den muslimske fastemåneden ramadan. Men ikke alle muslimer faster. Og hva så?

Vi er inne i den muslimske fastemåneden ramadan. Fra daggry til solnedgang skal de fastende hverken spise eller drikke, røyke eller ha sex. Å faste er et ytre uttrykk for indre renselse.

For det er den indre renselsen det handler om, ifølge muslimene. Gjennom fire ukers faste blir de troende mer takknemlige for at de ellers kan spise seg mette hver dag. De får lyst til å dele med dem som ikke har mat.

Fasten handler om tålmodighet, selvbeherskelse og åndelig fordypelse. Om å komme nærmere sin gud og bli bedre mennesker. Og om det gode fellesskapet.

Men alle får ikke være en del av dette fellesskapet. Ikke alle føler at de fastende blir bedre mennesker. Hvert år leser vi om ikke-fastende muslimer som opplever at de blir hånet av dem som faster. Men tro er faktisk en privatsak. Også faste.

De religiøse reglene sier at ikke alle trenger å faste. Unntatt fra fasten er barn, gamle, diabetikere, syke, menstruerende, gravide og ammende. Andre lar være å faste av andre årsaker og ikke alle ønsker å faste. Det kan være mange grunner til det og de skylder ingen andre en forklaring. Gruppepress på at du faste under ramadan er ett av flere eksempler på negativ sosial kontroll. 

Negativ sosial kontroll forekommer ikke bare blant muslimer. Fenomenet er høyst tilstedeværende på mange områder i samfunnet. Også blant kristne. I gamle dager hadde de kristne sin gapestokk utenfor kirken. Gapestokken eksister fremdeles i overført betydning mange steder i Norge hvor det ikke er lett å være homofil, inngå partnerskap i stedet for ekteskap eller leve sammen med kjæresten sin uten å være gift. 

Religion er en privatsak uansett hva du tror på. Livsførsel også, så lenge den ikke skader andre.

Å faste eller å la være må være opp til den enkelte. De som velger å droppe fasten bør ta hensyn til dem som faster og ikke spise foran en som er sulten. Hensyn og respekt går alle veier. 

Å baksnakke, “blikke” og forakte de som ikke gjør det samme som deg, gjør ikke deg til et bedre menneske. Det gjør deg til et verre menneske. Og det hører ikke hjemme i noen religion. 

Vi ønsker alle våre muslimske venner en god ramadan, enten de faster eller ikke.