Leder

Staten krever ikke likestilling i trossamfunnene

Tvang kan føre til at marginale miljøer som har holdninger vi ikke liker, ganske enkelt lar være å søke om støtte eller lar være å registrere seg som trossamfunn
Foto : Tom Skarbek-Wazynski on Unsplash
Regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn setter ikke kjønnsbalanse som betingelse for å få statstøtte. Dette er godt nytt for en del innvandrermenigheter, men skuffende for de som har gått inn for et slikt krav.
0Shares

Sett fra en del innvandrermenigheters perspektiv, er et av de viktigste trekkene ved lovforslaget fraværet av et krav om at en viss kjønnsfordeling i trossamfunnenes styre og stell skal være en betingelse for å få støtte.

Fraværet av et slikt krav vil bli møtt med lettelse i mange konservative kristne miljøer også.

Krav om å knytte kjønnsfordeling til statsstøtte har vært fremmet av ulike politikere og andre for å presse frem bedre representasjon av kvinner i trossamfunnenes styre og stell.

Departementet viser til religionsfriheten og sier altså nei til at skal loven sette slike betingelser for støtte.

Enkelte politikere og andre har de siste årene kjempet for at krav om kjønnsfordeling skal være en betingelse for at tros- og livssynssamfunn kan få statsstøtte. Tanken er å presse frem en bedre representasjon av kvinner.

Religionsfriheten først

Departementet viser til religionsfriheten og sier altså nei til at loven skal sette slike betingelser for støtte.

De argeste kritikerne vil hevde at tros- og livssynssamfunn dermed er frie til å stevne frem som før, uten at de må bry seg om likebehandling uavhengig av kjønn og seksuell legning.

Lovforslaget innfører likevel en regel om at mottakerne av støtte skal rapportere på disse områdene. Rapportering gir myndighetene og offentligheten innsyn i trossamfunnenes virksomhet, uten å bruke tvang.

En god løsning

Utrop mener at dette er en god løsning. Tvang kan føre til at marginale miljøer som har holdninger vi ikke liker, ganske enkelt lar være å søke støtte eller lar være å registrere seg som trossamfunn. Da er vi like langt i bestrebelsene for å få mest mulig likebehandling innad i religiøse organisasjoner.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) var en av høringsinstansene som mente at påvirkning kan utøves av storsamfunnet på andre måter enn ved økonomisk tvang. Et godt eksempel på slik påvirkning er kartleggingen fra NRK nylig, som avdekket at 70 prosent av landets moskeer ikke har en eneste kvinne i styret. Den påfølgende medieomtalen skapte mye debatt og gjorde sitt til at spørsmålet kom på dagsordenen. 

Når det gjelder muligheten for å nekte eller trekke tilbake støtte fra trossamfunn som ikke følger norsk lov, bruker det nye forslaget formuleringer som er mye mer konkrete enn i den nåværende loven. Trossamfunn som utøver eller gir støtte til vold eller tvang eller lignende kan miste tilskudd, ifølge forslaget.

Forenklinger

Den nye lovforslaget inneholder noen forenklinger som får flere positive konsekvenser.

Med unntak for Den norske kirke, skal de kommunale støtteordningene til trossamfunnene avvikles og ansvaret overføres til staten. Det blir færre instanser å forholde seg til og det blir mye lettere for folk å orientere seg i ulike søknadsfrister, skjemaer og kompliserte regelverk som varierer fra kommune til kommune. Dette kan være krevende nok for en som er flytende i norsk.

Tidligere i Utrop: Støtte til trossamfunn er god integreringspolitikk