En tysk asyl-exit?

Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har fått sin første store seier på asylfelet, skriver kommentarforfatteren.
Forslagene fra AfD går på tvers av flere internasjonale flyktningkonvensjoner, og hvis de vedtas som lov kan dette være en de facto asyl-exit.

I skrivende stund stemmer tyske politikere over et bindende forslag om en innskjerping av asylpolitikken. Lovforslaget vedtas fordi ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har de avgjørende stemmene.

Forslaget er fremmet av de konservative Christian Democratic Union (CDU) og søsterpartiet CSU, mens sosialdemokratene (SPD), som selv har strammet kraftig inn på asyl og innvandring siden i fjor høst, er sterkt imot.

Nylig fikk CDU/CSU støtte fra AfD til en ikke-bindende innskjerping av tysk asyl- og flyktningpolitikk.

Radikal omlegging av asylpolitikk

Lovforslagene innebærer en rekke tiltak som ville vært utenkelige for noen år siden. En kan også si det samme om et eventuelt samarbeid mellom CDU/CSU og AfD på nasjonalt plan, selv om spesielt CSU har inngått samarbeid med AfD i lokalpolitikken.

Spesielt er det to lovforslag som skaper kontrovers. Et omhandler stans i familiegjenforening for flyktninger med begrenset beskyttelsesstatus, og et annet gir politiet utvidede fullmakter for å deportere personer uten innreisepapirer ved grensen.

AfDs innflytelse

Utfordringer rundt integrering, og flere voldsangrep utført av folk med asylbeskyttelse og med avslag har ført til dagens politiske klima. I tillegg opplever landet store økonomiske utfordringer knyttet til Ukraina-krigen, energimangel og økende arbeidsledighet.

Høyreradikale AfD ligger rundt 20 prosent på meningsmålingene, og det knapt tre uker før forbundsdagsvalget. AfDs ansikt utad, Alice Weidel, er kvinne, trendy og åpent lesbisk. Selv vil hun innskrenke retten til homofilt ekteskap og til innvandring. SPD-regjeringen sitter nesten på prøve etter at flertallskoalisjonen falt i fjor høst, blant annet grunnet uenigheter om økonomi, grønn politikk og innvandring.

Tradisjonelt sett har tysk politikk vært preget av en “mur” mot AfD. Her har de store partiene, tross ideologiske forskjeller, samarbeidet slik at ytre høyre-ideologien til AfD ikke får politisk innflytelse. Når det gjelder innvandringsfeltet ser denne “muren” ikke ut til å holde. AfD vil troligvis kunne få inn et lov i tråd med sitt partiprogram uten i det hele tatt trenge å gå inn i regjeringslokalene.

Første avstemning er et klart bevis på et slikt faktum, tross kritikken fra CDU-frontfigurer som Friedrich Merz og eks-forbundskansleren Angela Merkel. Og kan dette også handle om at grasroten i CSU/CDU tenker annerledes?

Svensk modell?

Nylig har flere aviser skrevet om et eventuelt forbud mot AfD, knapt like før valget. Flere viser til at partiet “kan true den tyske konstitusjonelle orden” gjennom sin radikale politikk. Tysk grunnlov har en spesialforordning når det gjelder dette, spesielt i etterkant av erfaringene man hadde fra tiden under Weimar-republikken (1919-33), som endte med at nasjonalsosialistene og Hitler kom til makten og, innførte et totalitært styre, utførte folkemord og førte verden inn i en ny verdenskrig.

I løpet av de siste ukene har affærene rundt Elon Musks støtte, “armhilsen”-polemikk som ble kritisert for å likne på nazi-hilsen og kommentarer om at “tyskerne må gå videre”, med henvisning til 2. verdenskrig og jødeutryddelsen skapt frykt. Samtidig advarer flere mot et forbud, fordi det kan få flere misfornøyde velgere til å stemme på AfD, uansett om partiet blir erklært utenfor grunnloven.

I større grad kan det vise seg at tyskerne kan følge en svensk modell, hvor AfD blir historisk store, og blir en slags “støtteparti”. Sverigedemokraterna, SD, som er AfDs tilsvar i Sverige, har fått mer eller mindre direkte innflytelse på innvandring i den sittende borgerlige regjeringen. Siden SD ikke er en direkte koalisjonspartner trenger de heller ikke moderere sine politiske standpunkter. Skulle AfD gå mot et historisk godt valg, slik meningsmålingene vil tilsi, vil de gå for denne løsningen.

Ut av konvensjonene?

Noe av det som langsiktig kan bli følgene av AfDs inntreden som støtteparti handler om lovmessighetene. Skulle lovforslagene bli virkelighet vil tyskerne få Europas tøffeste asyl- og innvandringspolitikk.

Skulle lovforslagene bli virkelighet vil tyskerne få Europas tøffeste asyl- og innvandringspolitikk.

Forslagene fra AfD går på tvers av flere internasjonale flyktningkonvensjoner, og hvis de vedtas som lov kan dette være en de facto asyl-exit. Her kan man spesielt tenke på EUs asyl- og migrasjonspakt, som trådte i kraft 11. juni 2024, og skal gjennomføres fra 12. juni 2026.

Ikke minst handler dette om den nye politiske tonen. Selv under den sittende sosialdemokratiske regjeringen innførte man grensekontroll, noe som av flere sees som stigmatiserende og politisk risikabelt, men som er den nye normalen. For det er normaliseringen av AfDs synspunkter er og blir partiets foreløpige største politiske seier, større enn de 20 prosentene de kan få ved valget.