– For tre år siden ble Norge dømt for menneskerettighetsbrudd. I 2025 er ingenting endret

Maria Abdi Ibrahim vant saken mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Foto: Victoria Åsne Kinsella
Marias sønn ble tvangsadoptert til et kristent hjem. Da startet hennes lange kamp mot den norske staten. Til slutt vant hun frem i menneskerettighetsdomstolen. – Men jeg har fremdeles ikke fått møte sønnen min. Og dommen i EMD har ikke fått noen følger for norsk barnevernspolitikk, sier Maria.

Maria sier dette er veldig vanskelig å snakke om. Men hun har ikke sett sønnen siden han var seks år, han er nå femten. Og hun ønsker nå å å stå fram i offentligheten med sin historie.

Utrop møter somaliske Maria Abdi Ibrahim på et hotell i Oslo. Hun bor til vanlig i Grimstad. Hun har med seg en venninne som også har somalisk bakgrunn.

Maria var bare 16 år da hun ble gravid. Hun fødte i Kenya i traumatiske omstendigheter. Deretter reiste hun til Norge alene med babyen. Hun fikk da flyktningstatus.

Sønnen het Mohammad. I likehet med mange muslimske gutter.

Det Maria vil er å gjenopprette noe kontakt med sønnen og at hun kan si offentlig at hun er hans mamma.

– Jeg vil også vite at han har det bra, sier hun.

– Skjevt maktforhold

Hun vil også rette søkelys på det skjeve maktforholdet mange nyankomne opplever i Norge. Og for den manglende respekten mange viser for deres religion.

Dette sier hun har vært gjennomgående i alle årene hun har bodd i Norge. 

Hun forteller at hun i januar har blitt kastet på glattcella to ganger på grunn av brudd på besøksforbudet. Det på grunn av ting hun har postet i sosiale medier. 

  1. januar i år ble hun hentet hjemme ved midnatt av tre mannlige politibetjenter. 

– De sa at jeg måtte slutte å si at jeg er mammaen hans. De brukte fysiske maktmidler, selv om jeg sa jeg ble med frivillig. Jeg sa jeg ikke kunne ha slik kontakt med menn. Men de hørte ikke på det. De ga meg også bare mat med svinekjøtt i fengselet. Og jeg spiste ikke på et helt døgn, sier hun.

Se uttalelse fra Agder politidistrikt lenger nede i artikkelen.

Hun sier at det å komme til Norge som enslig mindreårig med en baby, var veldig vanskelig. Hun følte seg ikke ivaretatt i systemet. 

– Jeg fikk ikke verge, og ofte ikke tolk. Og heller ikke nok opplæring i hvordan det var å være ung mor, sier hun.

Ville at sønnen skulle være muslim

Da gutten var ti måneder, mente barnevernet at Maria ikke kunne ta seg av han. Han ble plassert i et midlertidig fosterhjem. 

Barnevernet mente også at gutten tok skade av å være sammen med moren. Og viste til at han fikk sterke reaksjoner etter at han hadde vært sammen med henne.

– Jeg fikk tabletter for å stoppe melken, men ville ikke ta de. Det var helt grusomt. Jeg fikk heller ikke legehjelp, sier hun.

Det var ingen som vurderte om reaksjonene til gutten kunne være en følge av adskillelsen fra moren. Da saken ble behandlet i rettssystemet, sa flertallet i lagmannsretten seg uenig med en psykologspesialist som mente dette burde vurderes.

16-årige Maria motsatte seg imidlertid ikke omsorgsovertakelsen til et fosterhjem.

Hun tok derimot kampen for at han skulle komme til et hjem der han fikk beholde sine kulturelle og religiøse røtter. 

Ifølge barnevernloven skulle det tas hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Barnevernet og Bufetat mente imidlertid det ikke var mulig å finne et somalisk eller muslimsk fosterhjem. 

Det var stabilitet som var det overordnede i saken. Og hensynet til barnets og foreldrenes kulturelle bakgrunn var derfor sekundært. 

Kommunen søkte derfor Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om avgjørelse til omsorgsovertakelse. Fylkesnemnda godtok dette og avgjorde at valg av fosterhjem skulle avgjøres av barnevernsmyndighetene.

De begrenset også kontakten mellom mor og barn til fire korte møter i året under oppsyn.

Da han ble plassert i et kristent fosterhjem, protesterte Maria kraftig.

Fosterforeldrene tilhørte Norsk misjonsforbund og hadde sitt sosiale nettverk i menigheten.

Hun sa hun ikke ville at sønnen skulle spise svinekjøtt og gå i kirken.

Klageren sier at han da vil bli «som dem». Saksbehandleren er enig i at han vil bli påvirket av fosterfamilien og hvordan de bor, men [at] når han blir stor skal han få velge selv. Slik er det i Norge. Vi kan ikke velge religion eller kultur for barna våre. Vi kan informere dem og ha ønsker om deres valg, men barna velger selv.

Utklipp fra dommen i EMD. Referat fra møte med barnevernet i 2012. «X» er Marias sønn

Barnevernet forsikret henne om at han skulle få det bra. 

Hun ble i referater fremstilt som «lite samarbeidsvillig». 

Ble tvangsadoptert, døpt og fikk nytt navn

Etter tre år mente barnevernet at det var til barnets beste at fosterforeldrene adopterte gutten, Fylkesnemnda godkjente søknaden om tvangsadopsjon.

– Han fikk da et nytt navn, blitt døpt og senere sendt på kristen skole. Da jeg møtte han som seksåring sa han at han var adoptert fra Afrika, sier Maria.

Da begynte hennes lange kamp mot staten. Hun fikk oppnevnt advokat, men tapte og anket i alle rettsinstansene. Høyesteretts ankeutvalg avviste til slutt saken.

Da tok hun saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Jeg har hele tiden har vært overbevist om vi har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd, sier Maria.

I EMD argumenterte Maria og advokaten med at Norge hadde fratatt mor og barn retten til et liv sammen. Noe som var et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 – retten til respekt for privatliv og familieliv.

Hun argumenterte også for at barnevernet, gjennom å godta adopsjonen hadde tillatt indoktrinering til kristendommen. Og dermed krenket både mor og barns religionsfrihet. 

Bare det å endre barnets navn hevdet Maria var et brudd på religionsfriheten. Fordi navnet har så stor betydning i islam.

Norges forsvarere argumenterte blant annet med at barnevernet hadde forsøkt å finne et muslimsk fosterhjem. Avgjørelsen om adopsjon var basert på hva som var til barnets beste. Videre at de religiøse og kulturelle sidene i saken hadde vært omfattende diskutert og ført til en balansert og velbegrunnet avgjørelse. Morens interesser var tilstrekkelig veid opp mot barnets, hevdet forsvarerne.

Etter deres (Fylkesnemndas) mening ville det være i Xs beste interesse å bli adoptert av sine fosterforeldre. Nemnda la vekt på at X hadde blitt plassert i et kristent hjem hvor han hadde bodd i tre år. Hans forhold til moren ble brutt så tidlig at det ikke kunne sies at fosterhjemsplasseringen hadde medført et brudd på hans kultur og religion. 

Utdrag av norsk sammendrag av dommen i EMD. Fylkesnemndas uttalelse i 2014

Maria vant to ganger i EMD, først i 2019. 

Domstolen slo da fast at Norge hadde krenket Artikkel 8.

Norge hadde ikke lagt nok vekt på det som er et mål i alle barnevernssaker; at biologiske foreldre og barn skal få være sammen.   

Maria ville imidlertid ha en egen behandling om det også hadde skjedd en krenkelse av religionsfriheten (Artikkel 9).

Saken fikk ny behandling i storkammer. 

I 2021 ble den endelige dommen i saken Maria Abdi Ibrahim mot Norge klar. Da konkluderte 17 dommere enstemmig med at hennes rett til familieliv var krenket. 

Domstolen slo også fast at det ikke var nødvendig med en egen vurdering av mors rettigheter etter artikkel 9. 

Dette fordi retten til å oppdra barn etter egen religiøs overbevisning må anses som en integrert del av retten til familieliv.

Hun ble tilkjent erstatning på rundt tre hundre tusen kroner. 

Maria sier det ikke har skjedd noe siden dommen i EMK. Høyesterett har avvist klagen om å annullere adopsjonen. 

– Jeg har ikke fått noen unnskyldning. Og har fortsatt besøksforbud, sier hun.

– Hva har du og sønnen din mistet på grunn av dette? Hva har blitt tatt fra dere?

– Alt, sier Maria avslutningsvis. 

EMD har funnet brudd på retten til privatliv i 24 norske barnevernssaker, og har avvist eller ikke funnet brudd i over 40 saker. 

Departementene svarer

Justisdepartementet opplyser om følgende:

  • Statene forplikter seg til å rette seg etter EMDs endelige dom. 
  • EMD spesifiserer normalt ikke hvilke tiltak som må iverksettes. Utgangspunktet er at det er opp til medlemsstaten.
  • Dersom EMD har tilkjent klageren erstatning, må denne utbetales. 
  • Staten må vurdere om det er nødvendig å iverksette andre tiltak for å sikre at bruddet på klagerens rettigheter etter Den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen (EMK) opphører.
  • Så langt det er mulig skal klageren settes i den stillingen han eller hun ville ha vært i uten konvensjonsbruddet.
  • Det kan oppstå spørsmål om dommen medfører behov for generelle tiltak, som lovendringer.

Barne- og familiedepartementet (BFD) opplyser:

  • Regjeringen tar dommene fra EMD på alvor. Disse dommene kan svekke tilliten til barnevernet, noe som kan hindre barn og foreldre i å få nødvendig hjelp. 
  • Vi har gjennomført flere tiltak for å sikre at barnevernets praksis er i tråd med føringene fra EMD og Høyesterett. 
  • Dette arbeidet er høyt prioritert for regjeringen og inkluderer fokus på hvordan barnas og foreldrenes religiøse og kulturelle bakgrunn kan ivaretas.
  • BFD har fulgt opp dommen i saken mot Maria Abdi Ibrahim.

Se hele svaret fra departementene til slutt i saken.

Agder politidistrikt: måtte handle raskt

Utrop spør om politiet i Agder kan bekrefte politiets aksjonen 8. januar der Maria Abdi Ibrahim ble kastet på glattcelle.

Vi spør også om det ble vurdert å sette inn en kvinne i dette teamet. Og om betjentene ble informert om at mange muslimske kvinner ikke skal ha fysisk kontakt med menn utenom familien. 

– På generelt grunnlag kan jeg si at politiet ikke kommenterer detaljer knyttet til saker som er under etterforskning, Det er politiadvokat Hanna Hurv Nilsen i Agder politidistrikt.

Hun legger til at politiet har forståelse for at noen kan oppleve det ubehagelig å bli pågrepet av politiet.

– Men i hastesaker så har politiet en plikt til å agere raskt med de mannskapene de har tilgjengelig, sier Hurv Nilsen.

– Hvordan jobber politidistriktet med mangfoldskompetanse?

– I Agder politidistrikt har vi en egen mangfoldskoordinator med spesielt fokus på dem som har vern etter straffeloven.

Lippestad: lite har skjedd siden dommen

Geir Lippestad kommenterer saken på generell basis. 

Lippestad er Sentrum-leder og advokat i Advokatfirmaet Lippestad
Foto : Pressefoto

Lippestad er leder av Partiet Sentrum og advokat i Advokatfirmaet Lippestad.

På grunn av regler for god advokatskikk, kan han ikke kommentere den aktuelle dommen. 

– Norge har tapt i menneskerettighetsdomstolen i barnevernsaker flere ganger. Det viser at barnevernet ikke tar nok hensyn til barnets beste. Det er leit, sier Lippestad. 

Han påpeker at retten til å ha kontakt med biologiske foreldre foreldre er forankret i lovverket

Han mener heller ikke det har skjedd mye siden Norge ble felt i saken mot Maria Abdi Ibrahim.

– Det som er bekymringsfullt er at barnevernet mangler mangfoldskompetanse. Det er for homogent. De har ikke nok kulturell forståelse til å vurdere barnets beste i et etnisk, religiøst og kulturelt perspektiv. 

Partiet Sentrum: – Norge har sviktet

Sammia Naz Zaeem i Partiet Sentrum sier at hun synes Norges behandling av Maria og sønnen er svært urettferdig. 

Sammia Naz Zaeem (Partiet Sentrum) mener Norge har brutt plikten til å følge opp dommen i EMD
Foto : privat

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har to ganger slått fast at Norge har krenket en mors grunnleggende rett til familieliv. Maria Abdi Ibrahim fikk sønnen sin adoptert bort mot sin vilje, og norske myndigheter sviktet både henne og barnet, sier Zaeem.

Hun mener Norge ikke har overholdt forpliktelsen til å rette opp krenkelsene.

– Når EMD feller dom, er det ikke en anbefaling – det er en plikt vi må følge. Når staten bryter disse rettighetene, svekker det rettssikkerheten for oss alle. Og legger til:

– Nå må Regjeringen handle og følge opp dommen.

Hele svaret til departementene

Spørsmålene våre om dommen i menneskerettighetsdomstolen besvares både av Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

– Hvilket ansvar har Norge for å reparere krenkelser av menneskerettighetene etter dommer i EMD?

Justisdepartementet opplyser om følgende:

Statenes forpliktelse til å etterleve dommer fra EMD følger av EMK artikkel 46 nr. 1, som fastslår at ”[d]e høye Kontraherende Parter forplikter seg til å rette seg etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er parter i”.

Dersom EMD har tilkjent klageren erstatning etter EMK artikkel 41, må denne erstatningen utbetales.  For øvrig må det vurderes om det er nødvendig å iverksette andre tiltak for å sikre at bruddet på klagerens rettigheter etter EMK opphører og at klageren – så langt det er mulig – settes i den stillingen han eller hun ville ha vært i uten konvensjonsbruddet.

EMD spesifiserer normalt ikke hvilke tiltak som må iverksettes overfor klageren. Utgangspunktet er at det er opp til medlemsstaten å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige, basert på de konkrete omstendighetene i saken og en tolkning av EMDs dom. Slike tiltak kan for eksempel være den muligheten som følger av tvisteloven og straffeprosessloven til på visse vilkår å få gjenåpnet en sak for norske domstoler etter en fellende dom fra EMD, eller oppheving av et forvaltningsvedtak som er funnet å være i strid med konvensjonen.

I mange tilfeller gjelder dommen en enkeltstående avsluttet handling, som ikke lar seg reparere på annen måte enn gjennom erstatning. Da vil det ikke være nødvendig eller mulig å iverksette andre tiltak overfor klageren enn å utbetale eventuell erstatning som er idømt etter EMK artikkel 41.

I tillegg kan det oppstå spørsmål om dommen medfører behov for generelle tiltak, som lovendringer, fordi den reiser spørsmål som går utover den enkelte saken. 

– Hvordan har dommen Abdi Ibrahim mot Norge blitt fulgt opp? 

Barne- og familiedepartementet opplyser om følgende: 

Regjeringen tar dommene fra EMD på alvor. Disse dommene kan svekke tilliten til barnevernet, noe som kan hindre barn og foreldre i å få nødvendig hjelp. Barnevernet har òg en viktig oppgave i å sikre rettssikkerheten for barn og familier. Hensynet til barnets beste skal alltid stå i sentrum, samtidig som retten til familieliv mellom foreldre og barn må ivaretas. Departementet erkjenner at det kan være utfordrende å balansere disse hensynene i barnevernssaker.

Vi har gjennomført flere tiltak for å sikre at barnevernets praksis er i tråd med føringene fra EMD og Høyesterett. Gjennom Bufdir og statsforvalterne har departementet sørget for at dommene fra EMD skal være kjent i barnevernet. Regelverket er klargjort, og barnevernstjenestene har fått styrket kompetanse gjennom kursing og opplæring. Dette arbeidet er høyt prioritert for regjeringen og inkluderer fokus på hvordan barnas og foreldrenes religiøse og kulturelle bakgrunn kan ivaretas.

EMD har funnet brudd på retten til privatliv i 24 norske barnevernssaker, men har også avvist eller ikke funnet brudd i over 40 saker. Dommene gir et sammensatt bilde, og som viser at norske myndigheter i de fleste sakene har ivaretatt rettighetene til barn og foreldre.  

I Abdi Ibrahim-saken fra 2021 fant EMD at norske myndigheter hadde krenket retten til familieliv. EMD krevde ingen ytterligere tiltak utover dekning av saksomkostninger. Barne- og familiedepartementet har fulgt opp dommen.

Norsk sammendrag av dommen i EMK