Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret
- Vil integreringserklæring gi bedre integrering? - 28.10.2025
- Regjeringen svekker kampen mot arbeidslivskriminalitet - 28.10.2025
- Latinere og sør-asiatere mest høytlytte på bussen - 28.10.2025
I de siste ukene har nyheten om at regjeringen vil innføre en egen integreringserklæring for nyankomne til Norge kommet frem.
Integreringserklæringen skal erstatte dagens integreringskontrakt, som kom i integreringsloven av 2021.
– Vi har utvidet integreringserklæringen til å handle om grunnleggende plikter, rettigheter og friheter enhver har i Norge, i tillegg til forpliktelsene til å delta i introduksjonsprogram, lære norsk og komme i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til NRK.
I samme intervju er det ulike reaksjoner blant nordmenn med innvandrerbakgrunn på Grønland. Noen ser det som en god idé, andre ser det som for strengt, og inngripende.
Følger Frp og danskene
– Vi har fremmet forslag om dette mange ganger, og jeg ønsker Arbeiderpartiet velkommen etter.
Slik kommenterer Frp-leder Sylvi Listhaug tiltaket fra regjeringens side. Frps integreringspolitikk har selv sterk fokus på “respekt for norske lover, regler og verdier”, samt “selvforsørgelse” og “aktiv deltakelse i lokalsamfunnet”.
Listhaug og Frp hevder denne integreringskontrakten bør være en gjensidig avtale som signeres når en skal bosette seg i Norge.
I Danmark går man enda hardere til verks. Kirkeminister Morten Dahlin understreker at man forventer verdiassimilering, hvor innvandrere, flyktninger og andre nyankomne må bli med i en “verdipakke”.
I en sak i Utrop foreslår også samfunnsdebattant og bokaktuell forfatter Almir Martin en liknende modell, hvor man “oppgir de mindre gode sidene” av opprinnelseslandets kultur.
Sanksjoner?
En ting det er tvil om er om man skal komme med sanksjoner utover “den sterke forpliktelsen det er å signere”.
– Jeg har ikke lagt opp til det her, men når vi sender det ut på høring, vil vi ha innspill på om vi skal ha sterkere sanksjoner eller konsekvenser dersom du ikke følger erklæringen, sier integreringsministeren.
For det kan ofte være vanskelig å bedømme kriteriene. Hva vil bli sett på som god/ikke god nok integrering? Og hva slags kriterier vil man legge til bruk?
Gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv og utdanning er sentrale punkter. Men skal dette kun handle om kunnskap og jobb. Vil regjeringen også gjøre som danskene, og kreve verdi-integrering?
Flere i jobb, og inne i samfunnet
Skulle dette handle kun om resultatene kan det hende at dette fører noe godt meg seg. Når flere er i jobb, og ikke i NAV eller krim, så har dette gode følger for samfunnet som helhet.
Folk med ulike opprinnelseskulturer har også gode verdier som kan være kompatible med å bo gode liv i Norge. Verdier som gjør at folk kan leve frie liv uten sosial kontroll, og som fremmer lik kjønnsdeltakelse i arbeidslivet – altså at også kvinner kan tjene egne penger.
Hvis det er er dette som er kriteriene for verdi-integrering kan regjeringens innsats være velfungerende. Her må man altså jobbe todelt, på jobbintegrering, og for å sikre at de gode verdiene, kompatible med et liv i Norge som skal gjelde.
