Foto: KI-generert
- Nullskatt og fredagsskole - 09.02.2026
- The Passport Project - 06.02.2026
- Forsker : – Samenes dag føles nå mer spesiell - 05.02.2026
For noen uker siden varslet regjeringen aktivitetsplikt og kutt i ytelser for å få flere flyktninger i jobb.
Formålet er å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte, og gjøre det mer lønnsomt å jobbe gjennom å slå støtteordningene sammen til en ny integreringsstønad.
Kritikken mot kuttene har vært kraftig. For de det gjelder kan kuttene være dramatiske. Og spesielt familier. En familie på f. eks. fem kan ende opp med gå ned fra 600.000 til 380.000 i inntekt.
Samtidig foreslår Sture Pedersen, Høyre-ordfører i Bø kommune, nullskatt for inntekter under 400.000 kroner og formuesskattekutt. Selv for et frimarkedsparti som Høyre regnes forslaget som ganske friskt.
Norsk versjon av Monaco
Nordlandskommunen i Vesterålen har brukt uortodokse grep for å motvirke det som har vært en langvarig problem i våre nordligste fylker, fraflytting.
I flere år har Bø stått på for en nesten libertarisk skattepolitikk, og fremmet seg selv som en “norsk Monaco”. Kommunen er kjent for å ha hatt landets laveste formuesskatt, med en kommunal sats på 0,2 promille fra 2021, et grep som førte til kraftig økning i skatteinntekter fra formue og inntekt.
Skipsredere og skikjendiser med høy formue har i flere år meldt flytting til kommunen, og vært med på å finansiere kommuneøkonomien.
Kan være økonomisk gunstig
Nordlandskommunen har også lavere levekostnader enn nabokommuner som Sortland. Bokostnadene er nede på 135.000. For en innvandrerfamilie på fem som kun mottar integreringsstønaden på 380.000 kan det være sparsommelig å flytte fra langt høyere kostnader i hovedstaden.
I Bø er det også natur og plass i fleng. Klimaet kan være barskt om vinteren (uten frossenkulden man vil oppleve i steder som Kautokeino), mens sommeren er lys i tre måneder. Vesterålens fjell og fjorder gjør omgivelsene nesten fotografiske. Siden nord-norske kommuner er fraflyttingskommuner vil det heller ikke være vanskelig å få en god bolig for innvandrerfamiliene.
Velkommende folkeslag
Nordlendinger er kjent for å et velkommende lynne, noe som den norsk-somaliske Kystparti-politikeren Ahmed Aadan Warsame kan bekrefte. Og det har sine historiske grunner. Før de mørkhudede innvandrermennene kom tidlig på 70-tallet til Norge var det folk nordfra som opplevde boligrasisme, og annen type ekskludering. Nord-norsk dialekt i Oslo var like velkomment som Vålerenga-skjerf på Åråsen.
Risikoen for å møte på hverdagsrasisme i en veldrevet kommune nord kan også være langt mindre enn i en økonomisk utsatt tettstedskommune i Sør-Norge.
Vesterålen er også flerkulturell, med et sterkt nordsamisk innslag, så dette kan også bli en en spennende kulturblanding.
Skulle mange innvandrerfamilier flytte opp til nord, vil det også kunne løse mange østlandskommuners utfordringer som omhandler sekundærflytting. Sarpsborg og Fredrikstad sliter med kommunefinansene. Bø opplever en helt motsatt situasjon. Som velstående kommune vil man kunne gi langt bedre skole, barnehage og helse- og omsorg. Høyre, som ellers er kjent for kuttpolitikk, vil nærmest subsidiere flerkulturelle innflyttere.
Fredagsskole i heimen?
Ofte flytter innvandrere motsatt vei, fra småkommunene til storkommunene for å kunne samles blant sine egne, blant interesseforeninger og trossamfunn.
Fredagsskolene, hvor barna lærer om koranen, kan flyttes ut i naturen. Tenk å stolt kunne lære egen religion eller morsmål i en fiskerbåt ute i fjorden, eller i huset når vinteren er kald. Man vil ikke bli mindre somalier, eritreer, ukrainer eller pakistaner av å bo langt mot nord. Noen somaliere er også fra “fiskerklaner” og vil kunne finne seg til rette.
Når man har innvandrerfamilier som opplever mindre minoritetsstress, vil det skape mer trivsel, og faktisk bedre integrering. Norges Monaco kan bli en “Lille Karachi” eller “Lille Mogadishu”. Og det kan gagne alle parter. Sture og skipsreder kan bli invitert på zigini.
Så ta bagen, kjøp flybillett og finn frem veien til et lite stykke skatteparadis, nå som regjeringen tar frem sparekniven i integreringspolitikken.
