Sivilbefolkningen i Afghanistan rammes som vanlig hardest av alle under krigen, og norske myndigheter har kompetanse og overskudd til å gjøre mer enn å kritisere Taliban: Den folkevalgte regjeringen i Afghanistan kan også tåle litt kritikk nå, skriver artikkelforfatteren.
Foto: United Nations
Norske myndigheter har ansvar for også å påpeke feiltrinn begått av Afghanistans folkevalgte, skriver Mohammed Arslan og Farhan Hotak i dette innlegget.
691Shares
Latest posts by Mohammed Arslan og Farhan Hotak (see all)

 
MOHAMMED ARSLAN                 FARHAN HOTAK

Den 12. august meldte norske medier at Afghanistans tredje største by hadde falt til Taliban. I dag, søndag den 15. august ble det også klart at Jalalabad har falt til Taliban, og følgelig er hovedstaden Kabul den eneste nevneverdige byen som nå ikke er under Taliban-kontroll. Som følge av dette er det klart at det afghanske folk står overfor nok en blodig og urolig periode. 

Taliban, en realitet

Dette kan selvfølgelig også resultere i ytterligere tilstrømming av flyktninger til Norge. Både i Norge og i andre europeiske land har vi nå sett demonstrasjoner mot Taliban. 

Som direkte konsekvens av at amerikanske styrker trakk seg ut av Afghanistan i år, har Taliban fått stødig fotfeste i omkring to tredjedeler av landet, en andel som blir større og større fra minutt til minutt. I internasjonale medier som BBC har vi blant annet sett bilder av Taliban som poserer ved byen Spin Boldak, nær grensen til Pakistan. 

Som muslimer fordømmer vi både Talibans perverse tolkning av Koranen og deres ultra-konservatisme som har fungert som drivkraft bak utallige menneskerettighetsbrudd og grusomheter. 

De aller færreste i Afghanistan ønsker ekstreme Taliban i regjeringsposisjon i landet. På den andre siden uttrykker mange mistillit til den sivile regjeringen til Ashraf Ghani. Dette er blant annet forsterket ved at storbyen Herat falt til Taliban, uten nevneverdig motstand fra regjeringsstyrkene. Den hastigheten Taliban har overtatt strategiske byer på, hadde reelt sett vært umulig dersom gruppen ikke hadde noen form for støtte hos enkelte lokale. 

For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning

For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning. Gruppen er en realitet afghanere må forholde seg til, og hvis målet er å skape endring og vedlikeholde menneskerettigheter, er det viktig å forsøke å forstå hvorfor enkelte borgere stiller seg bak Taliban i stedet for president Ashraf Ghani. Først da har landet en sjanse for å få oppleve fred.

Folkevalgt regjering anklaget for korrupsjon

Flere afghanere er veldig klar over at å løse Taliban-problemet fordrer en slags full anerkjennelse av deres eksistens. Blant disse er medforfatter av denne teksten, Farhan Hotak, som publiserer sine vlogs på Youtube og viser situasjonen i Afghanistan på nært hold: «En må anerkjenne problemets natur, før en kan løse det. Røttene til problemet i Afghanistan ligger både hos den sivile regjeringen og  hos Taliban». 

Med denne tilnærmelsen er man ikke med på å legitimere Taliban, snarere med på å skape en mer rasjonell tilnærming til konflikten, som muligens kan være med på å redde sivile liv og skape fred. De siste dagene har uttalelser fra Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide indikert at norske myndigheter muligens er på riktig vei hva tilnærming angår. 

For i en konflikt så alvorlig som denne, er det viktig at man ikke henger seg opp i ekstreme holdninger ved ytterpunktene og glemmer majoriteten i midten

Et sentralt poeng er at vi vet at den afghanske regjeringen er anklaget av både egne og utenlandske parter for utallige tilfeller av korrupsjons, samt mangelfull etterlevelse av Doha-Avtalen. Som forresten samtlige land, samt sikkerhetsrådet i FN, anså som en realistisk fredsplan for Afghanistan. 

Rydd opp i egne rekker fremfor å beskylde naboland

Den siste tiden har hashtag-en #SanctionPakistan dukket opp på sosiale medier. Oppropet er delt rundt 300 000 ganger på Twitter. For mange afghanere gir dette oppropet mening, og demonstrerer et ønske om at Pakistan skal stanse det mange opplever som en proxy-krig i Afghanistan. Den pakistanske stats involvering i landet siden 1980-tallet er en kjent sak. Afghanistans relasjoner til nabolandene er selvfølgelig en komponent i konflikten, men akkurat nå vil ikke sanksjonering av Pakistan kunne endre på at Ghanis administrasjon, i det som er igjen av hans Afghanistan, må rydde opp i sitt eget korrupsjonsproblem hvis de vil ha hele folket på sin side i den blodige krigen som foregår nå. 

Det er å håpe at norske myndigheter nå også gjør mer enn å kritisere Taliban, men også bidrar til at afghanere flest kan få et stødig demokratisk alternativ som kan ivareta deres sikkerhet. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.