Eias spøk med en kvinne som, riktig nok uten egen viten, har bidratt enormt til vitenskapen, var smakløs, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Screenshot, Brille
Harselering med en død, afroamerikansk kvinne er ikke humor, skriver Patji Alnæs-Katjavivi i dette innlegget.

Det er ingen overraskelse at Warner Bros tar tilbake Atle Antonsen, i rollen sin i Kongen befaler etter fjorårets diskriminerende adferd mot en kvinne ung nok til å være hans egen datter. 

Afroamerikansk kvinne samtykket ikke til vevsprøver

I Utrop kan jeg lese: «Det skal være rom for tilgivelse av folk som har begått feil og bedt om unnskyldning, uttalte kommunikasjonsdirektør Hanne McBride i Warner Bros Discovery i Norge». Spesielt når vedkommende håver inn penger knyttet til seertallet, kunne kommunikasjonsdirektøren ærlig ha lagt til her.

Tilbake i 2017 så jeg kanalens reprisesending av det norske, kunnskapsbaserte underholdningsprogrammet Brille, sesong 3 (episode 7). Med programmets folkeopplysende og humoristiske tilnærming, søkte Harald Eia kunnskap om «kvinnen bak bildet». På skjermen vises bildet av Henrietta Lacks («He-La», 1920-1951), den afroamerikanske kvinnen hvis kropp den udødelige HeLa-forskningscellelinjen er hentet fra – til bruk i kreftforskning.

Eia fortsetter med å forklare/belære publikum om at Henriette Lacks «ga» vevet sitt «til forskningen». Implikasjonen fra Eias oppsummering av denne morens korte liv (hun døde fra sine fem barn, 31 år gammel, av komplikasjoner knyttet til en avansert kreft i livmorhalsen), er at hun utførte denne donasjonen frivillig og med samtykke. 

Realiteten er at verken Henrietta eller familien hennes var klar over at vevsprøven ble tatt fra kroppen hennes flere måneder før hun døde, og brukt til medisinsk forskning. I to tiår ble cellene til Lacks kommersialisert og distribuert over hele verden ukjent for familien hennes. Når forholdet ble oppdaget, fikk familien ingen beklagelse for dette ranet. 

Cellene til Henrietta Lacks har bidratt til nesten 75 000 studier og har banet vei for fremskritt innen alt fra HPV- og poliovaksiner til medisiner mot HIV/AIDS og vitenskapelig gjennombrudd, inkludert in vitro-fertilisering. HPV-vaksinen forebygger livmorhalskreft, og i Norge tilbys den gratis.

Respektløs harselering med død kvinne

Men intet av denne kunnskapen, som sant å si tilhører Wikipedia-nivået, ytres av Eia, som heller fortsetter med å holde frem en flaske full av HeLa-celler som han har skaffet seg fra NTNU. 

Thomas Seltzer, fra rockebandet Turboneger, svarer at han hadde smakt på disse HeLa-cellene tidligere, og at «det smakte som kylling». Det er mye latter hele veien, og samtalen mellom deltakerne omhandler spørsmålet om du kan få kreft ved å drikke de dyrkede udødelige cellene til en død kvinne.

Programmet var ikke bare en feilgjengivelse av histgoriene, men også etterfulgt av Eia og gjestenes grove respektløshet for minnet om en død mor, ved at de, blant annet, diskuterte den påståtte kyllingsmaken av de faktiske cellene som drepte henne. 

Stort bidrag til vitenskapen

Denne påpekningen, i en epost fra meg til den tidligere nevnte kommunikasjonsdirektøren, genererte ingen svar. Men jeg forstår. Sannheten hadde kanskje hatt en lite økonomisk heldig effekt på Brille-seertallet, med programlederens forsøk på kjapp-i-replikken-humor.

Historien til Henrietta Lacks er viktig og anerkjennes av en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner innen medisinsk vitenskap. I 2021 ga Verdenshelseorganisasjonen en spesiell posthum-pris til Henrietta Lacks, et verdensendrende bidrag til medisinsk vitenskap. 

Alfred Lacks Carter, barnebarnet til Henrietta Lacks, kom med en oppsummering av bestemorens ettermæle, som dekket både urett begått og det positive som kom ut av det:

«De (cellene) ble hentet ut på en uetisk måte, men nå gjør de godt for verden» 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.