smoking, lighter, dark
I motsetning til andre risikofaktorer forbundet med koronavirus, så som alder, lar røyking seg fjerne, skriver Patji Alnæs-Katjavivi.
Foto: PIxbay
Menn med innvandrerbakgrunn røyker mer enn majoritetsbefolkningen. Allerede sårbare er igjen ekstra utsatt. I motsetning til korona har røyking en «quick-fix» som i tillegg er god økonomi, skriver Patji Alnæs-Katjavivi.
50Shares

Ifølge NRK lever 1,6 millioner nordmenn i økt fare for alvorlig sykdomsforløp med koronavirusinfeksjonen. Røyking er blant risikofaktorene koblet til økt risiko, men i helsedirektoratets råd, gjengitt av NRK, mangler tiltaket: røykeslutt.

Menn med innvandrerbakgrunn røyker mer

Hvorfor er et slik budskap ekstra viktig å formidle til befolkningen i disse tider? Tall fra Kina viser at røykere er overrepresentert blant de med alvorlig koronavirusinfeksjon. I motsetning til de fleste andre risikofaktorer (høy alder og kroniske sykdommer), kan røyking reduseres. Tiltak som fører til røykeslutt er kjente, kunnskapsbaserte, og viser seg å være både helsefremmende og kostnadseffektive. Disse bør benyttes.

En FHI-rapport viser at både hjerte-karsykdom og diabetes mellitus forekommer hyppigere blant menn med innvandrerbakgrunn

Flere menn med innvandrerbakgrunn røyker enn majoritetsbefolkningen (med variasjon i opprinnelsesland). I den samme FHI-rapporten ser vi at både hjerte-karsykdom og diabetes mellitus forekommer hyppigere blant menn med innvandrerbakgrunn. Dette er uheldig i en tid hvor røyking, mannlig kjønn, kroniske sykdommer, i tillegg til alder, er risikofaktorer for et alvorlig sykdomsforløp med koronavirusinfeksjon. Igjen, i motsetning til andre risikofaktorer, røyking lar seg fjerne.

Tobakksrøyk forverrer situasjonen for de som allerede er mest sårbare for viruset

I en tid der vi kjemper mot koronaviruset, der voksne, barn og naboer deler de samme omgivelsene, blir også passiv røyking et høyst aktuelt problem, som bør adresseres av helsemyndighetene. Mennesker som er utsatt for passiv røyking får oftere luftveisinfeksjoner.

Dette er ikke bra for noen, men spesielt ikke for den sårbare tredje delen av befolkningen påpekt av helsedirektoratet.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) røyker omkring 18% av befolkningen (‘daglig, eller av-og-til’). Dette er en million mennesker. Et konservativt tall for hvor mange som utsettes for passiv røyking daglig er 300.000 voksne og 120.000 barn. Vi snakker fort om 1,5 millioner mennesker  som lever med en økt risiko for luftveisinfeksjon, i en tid hvor verden rammes av en dødelig luftveisinfeksjon som herjer med samfunnsøkonomien.

I disse unntakstider bør enhver kostnadseffektiv forebyggende tiltak vurderes. Spesielt når det viser seg at røyking kan forverre sykdomsutviklingen. Fagmedisinske foreninger bør komme på banen for å hjelpe media å formidle både edruelig informasjon og råd om tilang til røykslutt. Enkelt sagt, reduksjonen i tobakksrøyk tjener helsen til hele samfunnet,  og dette er spesielt viktig akkurat nå.

En annen, ulik, versjon av denne teksten ble trykket i Dagsavisen den 1. april 2020.