Nå kan du hvile, Oslo

Oslo-avtalen ga lenge byen et dårlig rykte blant palestinere. Men nå, etter all støtten dere har vist Gaza og Palestina, vet jeg at mange palestinere har endret syn.

Oslo-avtalen ga lenge byen et dårlig rykte blant palestinere. Det var en avtale som skulle gi håp, men som i stedet førte til mer lidelse og undertrykkelse. Mange så på den som en av de verste avtalene for palestinerne, en avtale som gjorde situasjonen verre for hvert år som gikk. Men nå, etter all støtten dere har vist Gaza og Palestina, vet jeg at mange palestinere har endret syn. De ser nå Oslo som en by full av varme, solidaritet og rettferdighet.

Etter den brutale krigen i Gaza er over, ønsker jeg å rette en dyp og hjertelig takk til hele Norge, og spesielt til Oslo, for den enorme støtten dere har vist oss palestinere gjennom denne mørke tiden. Jeg har aldri følt meg stoltere over å være en del av denne byen enn jeg gjorde under krigen. Dag etter dag tok folk til gatene, ropte for rettferdighet, bar palestinaskjerf og flagg, og viste verden at menneskelighet fortsatt lever. Dere sa nei til krig, nei til drap på barn, nei til okkupasjon – og nei til urettferdighet.

Ikke én dag gikk uten at noen bar symbolet på sin støtte

Ikke én dag gikk uten at noen bar symbolet på sin støtte – enten det var et palestinaskjerf rundt halsen, et flagg hengende fra sekken, eller en pin festet til jakken. Sosiale medier flommet over av innlegg, bilder og videoer. Gater og torg ble fylt med fakler, rop og plakater. Det var umulig å gå gjennom Oslo sentrum uten å høre lyden av motstand, føle kraften av solidaritet eller se folkemengder stå samlet, side om side.

Forrige uke ble jeg invitert av en venn til å delta i to demonstrasjoner i Oslo – én for Syria og én for kurdernes kamp mot Tyrkia. Da jeg møtte opp, så jeg den samme brennende solidariteten fra nordmenn som jeg hadde sett under demonstrasjonene for Palestina. Det var som om Oslo hadde blitt et symbol på kampen mot urettferdighet, et fyrtårn for rettferdighet i en verden som altfor ofte ser bort.

Ikke bare Palestina som trenger støtte

Men det er ikke bare Palestina som trenger støtte. Vi lever i en verden hvor kriger og katastrofer rammer uskyldige mennesker hver eneste dag. Mens vi protesterte mot drapene i Gaza, fortsatte bombene å falle i Sudan, der sivile blir slaktet ned mens verdenssamfunnet ser en annen vei. I Syria fortsetter lidelsen for et folk som har blitt glemt av mange. Kurdere kjemper fortsatt for sine rettigheter, mens de blir forfulgt og undertrykt.

Og det stopper ikke der. Over hele verden utsettes barn og kvinner for de verste overgrepene. Små jenter og gutter blir torturert og voldtatt i konfliktområder. Kvinner blir brukt som våpen i krig. Regimer fengsler og dreper sine egne borgere for å kneble deres stemmer. Vi lever i en tid der urettferdigheten er grenseløs, der makt betyr mer enn moral, og der menneskeliv ofte reduseres til tall i en rapport.

Og hvem vet hva fremtiden bringer? Kanskje vil vi snart måtte samles igjen, denne gangen for å vise vår støtte til Grønland – et land som nå trues av stormakters grådighet. Kanskje må vi stå opp for en annen glemt kamp, for et annet folk som lider under undertrykkelse. Kanskje vil vi måtte rope enda høyere, kjempe enda hardere.

Men akkurat nå, Oslo, fortjener du en pause. Du fortjener å sette deg ned, ta en kopp kaffe, kanskje med noe søtt ved siden av. Du har vist at menneskelighet fortsatt finnes – at håp fortsatt lever.

Tusen takk.