Forskere: – Flerkulturell bakgrunn kan være fordel og ulempe

Esther Ogundipe Eradajaye, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, sier sin flerkulturelle bakgrunn kan være en fordel.
Foto: Universitetet i Stavanger
– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.

I en artikkel tar Kifinfo opp følelsen av tilhørighet norskfødte blant forskere med innvandrerbakgrunn.

– Det å kjenne til språket og kulturen er jo en fordel, men usikkerheten er til stede uansett. Det å være norsk (les: norskfødt med innvandrerforeldre, journ. anm.) er ikke noen buffer mot å oppleve diskriminering eller andre ting, sier Khadra Yasien Ahmed, stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Norskfødte med innvandrerforeldre er på en måte i en egen boble, forklarer hun.

– De er på en måte en minoritet i minoriteten. Den minoriteten som består av alle med innvandrerbakgrunn, og hovedsakelig utenlandske forskere.

Ahmed kom til Norge da hun var liten, har hele skolegangen sin fra Norge og er nå stipendiat i medisin.

Integreringsparadoks

Forsker Marjan Nadim kjenner godt igjen det Khadra Ahmed beskriver fra sin forskning på norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning og arbeidsliv:

– Dette går jo rett inn i det forskningen omtaler som integrasjonsparadokset; jo mer integrert folk er, jo mer diskriminering rapporter man, sier Marjan Nadim, forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det handler om at du skal kunne kodene for å skjønne at du blir ekskludert. Norskfødte med innvandrerforeldre oppfatter nok mye mer av den subtile ekskluderingen enn for eksempel internasjonale forskere, dersom det foregår på norsk.

Egen minoritetsbakgrunn som styrke

Esther Ogundipe Eradajaye er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og vet godt hvordan det er å skille seg ut i akademia – det har hun brukt til sin fordel.

For henne var det særlig de to professorene, Bengt Karlsson og Marit Borg fra Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN), som ble hennes døråpnere inn til en forskerstilling i akademia.

– På USN jobbet jeg ved Senter for psykisk helse og rus, og ble introdusert til forskningen innen recovery.

«Recovery» kan forstås som en personlig og sosial livsprosess. Kort fortalt handler dette om å avdekke og håndtere de ulike sosiale og levekårsmessige konsekvensene av psykiske helseproblemer, forteller hun.

– Her kunne jeg bruke min etniske minoritetsbakgrunn som en ressurs. Søkelyset på det kollektive i denne metoden samsvarer godt med min afrikanske etniske bakgrunn, der fellesskap og relasjoner står sentralt.