Foto: Eminol
- Kan vi bryte de norske språkbarrierene i samfunnet? - 04.08.2025
I Utrop 29/5 2025 skriver Ubah A. Aden; “Innvandrerkvinners liv er ikke en vits – det er en varslet krise.” Hun kritiserer mangel på strukturell og politisk innsats, og beskriver alvorlige samfunnsutfordringer.
Jeg er styremedlem i Stavanger KrF og synes det er viktig at man setter fokus på innvandrerkvinners samfunnsutfordringer, og utfordringer som innvandrere generelt utsettes for. Ubah A. Aden skriver om lav utdanning, psykisk helse, sosial isolasjon og økonomisk sårbarhet blant innvandrerkvinner, men hva er egentlig kjerneproblemet og løsningene?
Det er mange faktorer som får omfattende konsekvenser. Det er allment kjent at det er store problemer med gode norskkunnskaper i innvandrermiljøer, og jeg mener at gode kunnskaper i norsk, og muligheten til å få sluttføre norskkursene, løser mange av de problemene som innvandrere opplever. Siden språk er nøkkelen til fullverdig inkludering i samfunnet, ønsker jeg en mest mulig helhetlig løsning på problematikken, der både HK-direktoratet, Voksenopplæringen, NAV og arbeidsgiverne i kommunene samarbeider målrettet for å bygge språk-broer, og å fjerne de språk-barrierene som finnes i dag.
Jeg kjenner igjen mange av de problemene som Aden er bekymret for. Jeg møter mange innvandrerkvinner som sliter med økonomisk sårbarhet på grunn av dårlige jobbmuligheter, manglende nettverk, mangelfull norskopplæring og B2-krav. Veldig mange av disse kvinnene ønsker å jobbe i helsevesenet, men de får verken praksisplasser eller faste ansettelser fordi alle som jobber i eldreomsorgen i Stavanger kommune må kunne dokumentere beståtte B2- norskprøver.
I dag er det slik at NAV ønsker at folk skal begynne å jobbe før de er ferdige med norskkurset. Høyt utdannede innvandrere må jobbe som renholdere og butikkryddehjelp, eller som ufaglærte assistenter på sykehjem. Mange begynner å jobbe i eldreomsorgen og snakker dårlig norsk, og klarer ikke å skrive fullt forståelige rapporter, eller kommunisere godt med de gamle og ansatte. De kan ikke få fast jobb og leva et forutsigbart og stabilt liv fordi de ikke har fullførte norskkursene. Dette er en vond sirkel, og derfor bør det tilrettelegges slik at folk kan kombinere jobb og studier på dagtid. Mange har midletidlige stillinger og arbeider på uforutsigbare arbeidstider som medvirker til at de ikke alltid kan delta på leksjonene.
Nå er det slik at voksenopplæringen i Stavanger har mulighet til å tilby yrkesrettede norskkurs for helsearbeidere, og det er veldig bra. Siden mange ønsker å jobbe innen eldreomsorgen, bør voksenopplæringen bidra med bransjerettet norskkurs, slik at de kan studere det fra dag èn i stedet for de generelle norskkursene. Jeg mener også at det bør lages bransjerettede norskprøver som følger det forberedelsesmateriellet som helsepersonell har fått når de har deltatt på yrkesrettede norskkurs. De generelle norskprøvene på B1 og B2-nivå er nå ikke tilpasset de bransjerettede språkkursene, og derfor kan innvandrere risikere å få helt uaktuelle spørsmål om hyttebygging, vei-politikk, generell bevæpning og andre politiske temaer som verken er jobbrelaterte eller helserelaterte. Dette er grunnene til at mange ikke klarer B2- prøvene, selv om de er høyt utdannet og snakker flytende norsk. Statistikk fra SSB år 2021 viser at kun 12 prosent bestod muntlig kommunikasjon, og kun 7 prosent i skriftlig framstilling, og motsvarende resultat for B1 var 33 og 34 prosent som er litt bedre, men fortsatt dårlig. Å miste tilgang til viktige jobber fordi man ikke oppnår B2-kravet for autorisasjoner og ansettelser er en barriere for mange, og dette er alvorlig og unødvendig. Dette påvirker også de som ønsker å studere på universitetet og trenger beståtte B2-norskprøver. Det er forferdelig når folks drømmer ikke kan gå i oppfyllelse på grunn av umulige B2-krav.
Det er også slik i Stavanger at både arbeidsgivere og Stavanger kommune krever B2 i alle ferdigheter, uansett oppgaver eller stilling i hele den mangfoldige helse- og omsorgssektoren, og dette må endres til riktige stillingsrelaterte språkkrav. Dette er en barriere som gjør at folk ikke kan søke jobb, selv om de har faglig kompetanse og klarer å utføre jobben. Slik det er nå, mister Norge mye dyktig arbeidskraft i både helsevesenet og skolesektoren på grunn av det urimelig og unødvendig B2-kravet.
Innsatsvillige og faglig kvalifiserte innvandrere møter unødvendig mange hindringer på veien til likeverdig arbeidsintegrering og ressurssterk samfunnsinnsats. Jeg håper nå at både vi politikere og alle involverte tjenesteytere vil bidra til å stanse dette som er en varslet krise for både innvandrerkvinner og menn i det ellers opplyste og mangfoldige norske samfunnet. Ta språk- barrierene på alvor, og åpne den viktige språk-broen for alle som kan gjøre Norge til et godt land å leve i!
