Foto: Sturlason/Oslo kommune
Som innvandrer og far var det avgjørende for meg å stemme på et parti som ser verdien i mangfoldet av mennesker og initiativ i dette landet. Jeg ønsket et parti som støtter små næringsdrivende – kunstnere, musikere, forfattere, håndverkere og gründere – mennesker som hver dag skaper verdier og holder liv i lokalsamfunnene.
Jeg ønsket et parti som vil styrke velferdsstaten slik at nyetablerte familier kan se en framtid med trygghet og muligheter. Et parti som har en helhetlig politikk for helse og omsorg, og som tør å handle, ikke bare prate.
Å stemme er mer enn et kryss på en liste. Det er å ta ansvar. Mange av oss innvandrermenn vet hva det vil si å leve i land der vår stemme ikke teller. I Norge har vi denne retten og med den følger et ansvar.
Jeg vet at noen menn med innvandrerbakgrunn tenker at politikken ikke angår dem. At stemmen deres ikke gjør noen forskjell. Men jeg vil si: den gjør nettopp det. Hver stemme bygger demokratiet. Hver stemme er et budskap om at vi vil være en del av fellesskapet, og at vi krever å bli hørt.
Det kan føles vanskelig å gå inn i et valglokale når man tenker at man ikke helt hører til. Men vi hører til. Vi bygger landet sammen, vi oppdrar barna våre her, vi jobber og vi drømmer om en bedre framtid. Derfor må vi også bruke stemmen vår.
Min stemme er avgitt og jeg håper du følger etter. Sammen kan vi vise at vi er en del av demokratiet, ikke bare tilskuere.
