Kjærlighet, trygghet og tidlig støtte kan spare barn og samfunn for store utgifter

For hva skjer hjemme? Hvordan har vi det egentlig i familiene våre? Og hvordan snakker vi til hverandre som par, og som foreldre?

Stadig oftere leser vi om barn, helt ned i 11-årsalderen, som er involvert i vold og kriminalitet. Det gjør vondt å lese. Men kanskje er det også en påminnelse til oss voksne: om å stoppe opp, løfte blikket og se innover.

For hva skjer hjemme? Hvordan har vi det egentlig i familiene våre? Og hvordan snakker vi til hverandre som par, og som foreldre?

Forebygging av ungdomskriminalitet handler ikke først og fremst om politi, straff og institusjoner. Det handler om noe langt enklere og samtidig mer krevende: kjærlighet, trygghet og tilstedeværelse.

Gjennom mange år som kursleder i samliv og foreldreskap, sertifisert life coach og konfliktmegler, har jeg møtt mange familier som står i krevende livssituasjoner. Felles for dem er ønsket om å lykkes som foreldre men mange mangler verktøyene.

Da jeg holdt kurs i Hemmeligheten til et godt parforhold, så jeg hvor mye et trygt og kjærlig forhold mellom foreldrene betyr ikke bare for dem, men for barna. Når mamma og pappa har det bra sammen, når det finnes respekt, varme og trygghet i hjemmet, da vokser barna. De lærer å vise omsorg, tåle motgang og tro på seg selv.

Dette handler ikke om skyld, men om bevissthet. Barn gjør ikke som vi sier de gjør som vi gjør. Når kjærligheten vokser mellom de voksne, blomstrer barna. Og når barn blomstrer, får vi mindre vold, mindre utenforskap og færre unge på skråplanet.

I Riksrevisjonens rapport om ungdomskriminalitet (2024 – 2025) beskrives mange tiltak men nesten utelukkende etter at noe har gått galt. Også Bufdir peker på behovet for samarbeid rundt familier med utfordringer som trangboddhet, lav inntekt og kulturelle barrierer. Det er viktige grep, men noe mangler: foreldrerollen.

Som Gottfredson og Hirschi (1990) og Wikström (2004) viser, læres selvkontroll og ansvar tidlig hjemme gjennom kjærlighet, grenser og trygge voksne. Selv i familier med små ressurser klarer mange barn seg godt. Forskjellen ligger ofte i relasjonen, ikke økonomien.

Når myndighetene trer inn, har det som regel gått galt lenge allerede.

Når myndighetene trer inn, har det som regel gått galt lenge allerede. Da snakker vi reparasjon, ikke forebygging. En institusjonsplass kan koste mellom 4 og 7 millioner kroner i året. Tenk hva de pengene kunne betydd som tidlig foreldrestøtte, samlivskurs og veiledning.

Forebygging starter tidlig i hverdagen med tid, nærvær og små samtaler:
Hvordan var dagen din? Hvem lekte du med? Hva gjorde deg glad?
Når barn blir lyttet til, lærer de å sette ord på følelser. De får tillit til å dele også når livet blir vanskeligere.

Foreldre som engasjerer seg i skolen og nærmiljøet viser barna at de bryr seg. Når du kjenner lærerne, foreldrene og vennene deres, blir du en tryggere voksen og barnet ditt merker det.

En trygg og tilstedeværende far er uvurderlig. Han lærer sønner ansvar, og døtre hva trygghet og kjærlighet fra en mann er. Fedre som viser følelser og setter grenser med varme, bygger barnas ryggrad og reduserer behovet for bekreftelse på gata.

Forebygging handler også om å støtte kommende foreldre. Mange unge har aldri sett hva et trygt parforhold eller godt foreldreskap er. Derfor bør foreldreveiledning være en naturlig del av å bli forelder ikke bare et tiltak når noe har gått galt. For fremtidens foreldre er fremtidens forebygging.

Hvis vi virkelig ønsker å redusere ungdomskriminalitet, må vi flytte ressursene fra reparasjon til relasjon, fra sene inngrep til tidlig støtte, veiledning og kjærlighet.

Sterke familier skaper trygge barn. Trygge barn blir trygge ungdommer.
Og trygge ungdommer bygger trygge samfunn.

Det er den beste og billigste kriminalitetsforebyggingen vi har.