Bedre hjelp til utsatte for vold

I dag er FNs Internasjonale verdensdag for avskaffelse av vold i nære relasjoner.

I april 2025 arrangerte Carmen Maria Freire en konferanse om hvordan vi kan bli bedre på å hjelpe mennesker som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet var å finne muligheter for tettere samarbeid mellom organisasjoner og hjelpeapparat.

De fleste deltakerne kom fra kommunale og statlige tjenester som ofte møter ofre for familievold.

– Vi vil gi kvinner raskere hjelp, sikker hjelp og økt selvstendighet, sa Freire til de om lag 100 fremmøtte fra blant annet politiet, krisesentre og barnevernet, fengselsansatte, kommunehelsetjenester og bydelansatte, psykologer og psykiater.

Et vanlig liv

Freire har selv jobbet med minoritetskvinner i flere år før hun i 2019 opprettet TMH (Teknologi Menneske Helse), et selskap som arbeider for bedre forebygging av vold og mer effektiv hjelp til traumatiserte kvinner og deres barn.

– For at en voldsutsatt kvinne og hennes barn skal klare å leve helt vanlige og selvstendige liv, trenger må vi bygge tillit mellom de voldsutsatte og de som skal hjelpe dem videre, mener (tolken, informasjonsforvalter og daglig leder).

Den kule dama

Hele 12 forskere og forfattere delte sine personlige historier og kunnskap med deltakerne på den to dager lange konferansen. En av dem var Anne Grethe Solberg, sosiolog og forsker ved Oslo by Universitet (Oslo Met).

Hun har selv vært utsatt for vold i nære relasjoner. Da hun ble skutt av sin fraseparerte mann, overlevde hun takket være rask og god medisinsk hjelp. Men hun mistet en arm.

Solberg beskrev veien fra nesten dødsoffer til Norges kuleste dame med én arm. For henne ble løsningen å finne et mulighetsrom, å ikke henge fast i fortiden, men være til stede her og nå.

Den kule dama krevde ikke bare mye av seg selv.

– Jeg våget også å stille krav til dem som skulle hjelpe meg, sa hun.

Nå kan hun se tilbake på en kul karriere som både hel- og halvmaratonløper.

Må våge å se

Solberg tok til orde for å måle effekter av handlingsplaner, og at de tiltakene som ikke setter en stopper for voldsutøvelsen, bør forkastes. 

Hun syns det er rimelig å kreve at politi og andre ikke vegrer seg for å ta tak i møte med mennesker i risikosonen.

– Vi må se og gjenkjenne risikofaktorer. Og vi må spre kunnskap om hva som kan utløse voldelig atferd, sa hun.

Vonde opplevelser som samlivsbrudd og andre store tap kan føre en person inn i en livskrise. Når alt rakner, er det risiko for depresjon, rusmisbruk og vold.

– Ved å spre kunnskap om risikofaktorer, kan vi bidra til å avverge vold og drap.

Bak taushetsplikten

– Mange gjemmer seg bak taushetsplikten, sa Neelam Anjum, spesialist i samfunnsmedisin og bydelsoverlege i Oslo.

Hun pekte på at offentlig ansatte har taushetsplikt, men at vi alle plikter å gripe inn og utveksle informasjon for å hindre personskade.

Overlegen, som også er operativ leder for psykososialt kriseteam i bydelen, minnet om at helsepersonelloven også pålegger helsepersonell å varsle politi og brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Anjum kunne opplyse at minst 150.000 mennesker i Norge lever med vold i nære relasjoner i dag, over 25 prosent av kvinnene opplever vold i løpet av livet og om lag ti prosent av mennene har opplevd familievold.

Mange mangler kunnskap

Også Terje Bjøranger advarte mot misbruk av taushetsplikten.

– Vi må bruke det vi har, og ikke gjemme oss bak taushetsplikten når vi står overfor situasjoner der avvergingsplikten skal følge enkeltindividet hvis du mistenker at noen blir utsatt for noe skadelig. 

Politiadvokat Bjøranger holdt sitt foredrag sammen med politioverbetjent Gunnar Svensson. De jobber begge i Kripos og har begge over 25 års erfaring med æresrelatert kriminalitet og vold. Sosial kontroll og æresrelatert vold var deres hovedtema.

– Fastlegen må tørre å stille ubehagelige spørsmål hvis de er usikre på om noen er utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold, sa Bjøranger.

De to mener at det mangler en del på at helsevesenet skjønner hva det dreier seg om.

– De trenger mer kunnskap om blant annet negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. Det trenger også politiet, sa Svensson. 

Trekker seg unna

Både Bjøranger og Svensson har lang erfaring fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De sa at senteret kan veilede tjenesteapparatet i ulike saker, som for eksempel å få kontakt med utsatte som befinner seg i utlandet, de kan tilby kompetanseheving og tildele skjult bosted.

– Vi har også kompetente miljøarbeidere som hjelper den utsatte videre, opplyste Bjøranger.

Han understreket at mennesker som er utsatt for vold, lett trekker seg unna hvis de møter en person, for eksempel en lærer, som ikke forstår situasjonen.

De to foredragsholderne etterlyste informasjon om hva samfunnet kan tilby dem som er utsatt for æresrelatert vold. De mener at både media og skole, inkludert voksenopplæring, kan spille en viktig rolle for at utsatte barn og voksne lettere finner hjelp.

– Ett lyspunkt er at Utdanningsdirektoratet nå er knyttet til Kompetanseteamet. Gjennom utdanninga lærer studentene å se symptomer på for eksempel mangelfull omsorg.

Lider under berøringsangst

Etter spørsmål fra salen beklaget Bjørunger og Svensson at ikke politikerne tør å ta vold i minoritetsgrupper på alvor. Men la til at berøringsangst er utbredt også i store deler av hjelpeapparatet.

– Hjelpeapparatets lojalitet må alltid ligge hos den som er utsatt. Vi plikter å gi den utsatte samme muligheter som andre.

Kriminalitetsbilde er ifølge de to KRIPOS-ansatte preget av en klanbasert æreskultur. Gutter blir oppdratt til å bli menn, en rolle som særlig homoseksuelle og ikke-binære gutter lider under.  Men heller ikke andre gutter føler seg komfortabel når de blir de presset til å ta kontroll over søstrene sine.

Hjelp fra familien

Jawad Raja tok kontakt med politiet mens han gikk på videregående. Etter 16 år med vold fant han en trygg havn på en barnevernsinstitusjon. Men han klarte ikke å være åpen om sine erfaringer. Han hadde jo lært å ikke ha følelser.

Onkel Abid ble redningen. Hos onkelen og tanta fikk ha nye foreldre, et nytt hjem og solid støtte. Gutten fikk mot til å søke psykologhjelp mot depresjon.

– Der fikk jeg redskaper til å møte følelsene mine. Jeg lærte at det kan være bra å føle sinne. Jeg lærte også om kroppen, om pust og meditasjon, fortalte den nå 35 år gamle Jawad.

Nå skriver og snakker han gjerne om barn som trenger å bli møtt med empati og forståelse, ikke arroganse.

– Skolen må jobbe forebyggende og fange opp signaler. Både skole, barnevern og politi må tørre å si ifra, sier han.

– De må ha øynene åpne for alt som ligger bak fasaden. Hjelpeapparatet må legge bort berøringsangsten. De må slutte å frykte stempelet som fordomsfulle og innvandringsfiendtlige.

Fakta om konferansen og TMH:

Konferansen Bedre hjelp til traumatiserte av vold i nære relasjoner ble arrangert av Carmen Maria Freire i regi av TMH (Teknologi Menneske og Helse). Medarrangør og konferansier var Marianne Gulbrandsen, psykologspesialist ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter, Gjøvik.

Konferansen var godkjent som vedlikeholdsaktivitet for medlemmer i Fellesorganisasjonen. Den var også godkjent som etterutdanning på ti timer for psykiatere, psykologer og allmennleger.