Orban er Trumps mann på bakken i EU

Statsminister Viktor Orban møtte nylig og president Vladimir Putin i Kreml for å diskutere et mulig fredsmøte i Budapest, der USA og Russland er hovedaktørene. Trump har allerede bedt Orban om å legge fredssamtalene til Ungarn.

Samtalen kommer kort tid etter forrige ukes mislykkede fredsplan for Ukraina, der ingen av partene ble enige. I mellomtiden er både Europa og Ungarn inne i en akutt økonomisk og energimessig krise.

Økonomisk press og gassmangel

Det interessante nå er samspillet mellom Trump og Orban. De jobber parallelt for å sikre en europeisk fredsløsning – og for å stabilisere økonomien samtidig. For tre uker siden møttes de i Washington, der Trump arrangerte en privat lunsj for den ungarske regjeringen. Temaet var avgjørende for Ungarn: En ny gassavtale for et land der 90 prosent av befolkningen er helt avhengig av gass.

Orban sa det rett ut:
“Hvis vi ikke finner en løsning vil prisene tredobles. Vi overlever ikke det. Vi er et fattig land, og krigen gjør alt verre.”

Ungarn fikk tidligere gass fra øst, men siden 2022 har krigen gjort leveransene ustabile.

I en samtale jeg hadde sist uke med Gladden Pappin, leder for Foreign Policy Institute i Budapest, fortalte han at han var til stede på lunsjen i Washington på amerikansk side:
“De har et svært godt forhold og deler de samme verdiene, i en tid hvor ideologien i Vesten har forandret seg dramatisk. Under lunsjen ble de enige om en strategisk partnerskapsavtale. Samarbeidet er sterkt – og personlig liker de hverandre.”

Trump bekreftet dette da han sa:
“I do not only like him, I also respect him.”
Og la til: “Many in Europe do not like Orban, but they do respect him.”

En politisk akse

Trump og Orban er ikke lenger bare økonomiske partnere, men også politiske samarbeidspartnere i arbeidet med Ukraina-krisen. For å si det enkelt: Trump er lei av konflikten. Han vil ha en løsning – og han vil at Orban skal ta en lederrolle i å få den på plass før tiden løper fra alle parter.

Orban har siden krigens start opponert mot EU-linjen om økte våpenleveranser til Ukraina. Samtidig har Ungarn tatt imot store mengder flyktninger og gitt betydelig humanitær støtte. Fidesz’ politikk er tydelig: Ungarn skal samarbeide både med øst og vest, økonomisk og politisk – men ikke delta i krig.

Og Norge?

For Norge betyr dette et enkelt, men ubehagelig valg: Skal vi fortsette å støtte en linje som i praksis aksepterer krig i Europa på ubestemt tid – eller skal vi være med og lete etter en løsning?

Tiden er knapp. Det jeg hørte fra kilder i Trumps krets, er at han befinner seg et helt annet ideologisk og politisk sted enn Norge og Vest-Europa gjør i 2025. Det lover dårlig.

For hvis vi ikke melder oss på i arbeidet med fred og stabilitet, risikerer vi at den kommende amerikanske administrasjonen ganske enkelt ser forbi oss de neste årene – fordi vi ikke er relevante, og fordi vi ikke bidrar til de løsningene som nå faktisk ligger på bordet.