Den siste tiden har Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre med ulik retorikk, men samme grunnleggende forståelse bidratt til å gjøre innvandring til forklaringen på stadig flere samfunnsproblemer i Norge.
Latest posts by Seyed Sajad Amiri (see all)
Kriminalitet, utenforskap og press på velferdsstaten kobles igjen og igjen til mennesker med innvandrerbakgrunn. Når tre av landets største partier beveger seg i samme retning, er det nødvendig med et tydelig sosialdemokratisk motsvar.
Som tilhenger av Arbeiderpartiets verdier tar jeg sterk avstand fra denne utviklingen.
Fremskrittspartiets forslag om å utvise alle utlendinger som begår alvorlig kriminalitet, uavhengig av botid, familieliv eller barn i Norge, representerer et brudd med helt grunnleggende rettsstatsprinsipper. Når individuelle vurderinger fjernes, og statsborgerskap blir viktigere enn handling, etableres i praksis et todelt rettssystem. Det er uforenlig med prinsippet om likhet for loven.
Kriminalitet skal få konsekvenser. Det er det ingen uenighet om, men i et rettssamfunn skal straff være individuell, forholdsmessig og rettferdig. Å utvise foreldre uten å vurdere barns beste, eller å sende mennesker til trygge tredjeland de ikke har noen tilknytning til, handler ikke om trygghet da handler det om symbolpolitikk som svekker rettssikkerheten for de mest sårbare.
Senterpartiets påstand om at streng innvandring er en forutsetning for små forskjeller og en bærekraftig velferdsstat bygger på et falskt motsetningsforhold. Den norske velferdsstaten ble ikke bygget ved å stenge mennesker ute, men ved å inkludere flere i arbeid, utdanning og fellesskap. Ulikhet skapes ikke av at mennesker kommer hit. Den skapes når mennesker holdes utenfor.
Når velferdsstaten utfordres i dag, skyldes det først og fremst økende forskjeller, et mer utrygt arbeidsliv og for svake inkluderingsgrep. Å legge skylden på innvandring er å rette oppmerksomheten bort fra de politiske valgene som faktisk betyr noe.
Høyre har rett i at utenforskap er en alvorlig utfordring, men deres svar med færre kvoteflyktninger, strengere familiegjenforening og mer segregering vil ikke redusere utenforskap. Det vil forsterke det. Barn som vokser opp i utrygghet, familier som splittes, og mennesker som fratas muligheten til å bygge stabile liv, blir ikke lettere å inkludere i samfunnet. De blir vanskeligere.
Utenforskap skapes ikke av mennesker. Det skapes av politikk
Arbeiderpartiets utgangspunkt er et annet. Trygghet og solidaritet står ikke i motsetning til hverandre. Et samfunn med høy tillit og små forskjeller forutsetter både tydelige krav og reelle muligheter. Integrering handler ikke bare om regulering, men om investering i barnehage og skole, i språkopplæring, i kvalifisering til arbeid og i et seriøst arbeidsliv med faste stillinger og rettigheter.
Når flere partier gjør innvandring til hovedforklaringen på komplekse samfunnsproblemer, bidrar de til mistenkeliggjøring og polarisering. Det svekker fellesskapet og undergraver tilliten som det norske samfunnet er bygget på. Norge blir ikke tryggere av det. Tvert imot.
Arbeiderpartiets prosjekt er fortsatt like relevant. Et samfunn der alle som kan jobbe får mulighet til det, der loven gjelder likt for alle, og der fellesskapet er sterkt nok til å stille krav, men også raust nok til å gi mennesker en reell sjanse til å høre til.
Det er ikke naivt. Det er sosialdemokratisk ansvarlighet.
