Folkeretten uten makt betyr lite

Verden fremstår i dag stadig tydeligere delt mellom land som hevder å følge folkeretten – og land som i praksis ignorerer den når det passer deres interesser.

Angrepet på Iran fra Israel og USA er et eksempel på dette. Her settes prinsippene om staters suverenitet og folkerettens grenser til side til fordel for militær makt.

Iran har svart på angrepene, men landet har begrensede muligheter til å stå imot en bred alliert front. Konflikten involverer i praksis ikke bare USA og Israel, men også flere europeiske land som på ulike måter støtter operasjonen.

En debatt som overser iranerne

I Norge og i mange andre vestlige land har debatten i stor grad dreid seg om hvorvidt angrepet er folkerettslig legitimt, eller hvilke politiske motiver som ligger bak.

Men en viktig dimensjon blir ofte oversett: hvordan mange iranere selv opplever situasjonen.

I diasporaen uttrykker mange en lettelse over at regimet til Ali Khamenei kan være i ferd med å miste grepet om makten.

– Som kvinne er jeg glad for at regimet kan være på vei bort – og jeg vet at millioner av iranske kvinner føler det samme.

Dette betyr ikke nødvendigvis støtte til krig. Men det illustrerer en realitet som ofte forsvinner i vestlig debatt: for mange iranere representerer regimet et dypt undertrykkende system.

En verden der makt trumfer regler

Det mest urovekkende er likevel noe annet: forestillingen om at verdensordenen fortsatt styres av folkeretten.

I praksis ser vi stadig oftere det motsatte.

Stormakter handler når de mener det er i deres interesse. Invasjonen av Iran kan være et tegn på en bredere utvikling der folkeretten i økende grad fungerer som et ideal – ikke som en reell begrensning.

Folkeretten er fortsatt et ideal – men i 2026 betyr den lite uten makt bak

Dette er en realitet mange vegrer seg for å erkjenne. Men dersom de største militærmaktene og økonomiene i verden ikke følger systemet, svekkes også dets faktiske betydning.

Hva betyr dette for Norge?

For små stater reiser dette et vanskelig spørsmål: Kan vi fortsatt basere oss på et internasjonalt system som de mektigste landene selv velger å omgå?

Norge bør fortsatt forsvare folkeretten. Den er et av de viktigste prinsippene i internasjonal politikk.

Men samtidig må vi erkjenne at idealer alene ikke er nok.

– Hvis du ikke har reell økonomisk og militær makt bak idealene dine, står du igjen med ord.

Dette vil også påvirke europeisk diplomati i årene som kommer. Flere land velger i økende grad pragmatiske samarbeid – også med stater som bryter folkeretten.

Det betyr ikke at prinsippene forsvinner. Men de får mindre tyngde når maktbalansen avgjør.

En ny geopolitisk virkelighet

Verden beveger seg dermed mot en orden der idealer og realpolitikk står i stadig sterkere kontrast.

For Norge betyr det en krevende balansegang: å forsvare folkeretten – samtidig som man erkjenner at verdenspolitikken i økende grad formes av makt.

Spørsmålet er ikke bare hva vi mener om invasjonen av Iran.

Spørsmålet er hvilken verdensorden vi faktisk lever i.